Avgifter er et ord som har fått et ufortjent dårlig rykte både politisk og økonomisk. Det er synd. Avgifter trenger ikke først og fremst å ha som hensikt å loppe skattebetalere og næringsliv for enda flere skattekroner.

Tvert imot kan avgifter være regnestykker som til slutt går i null, der avgifter blir en inntekt på noe vi vil ha mindre av, som igjen dekker utgiftene til noe vi vil ha mer av.

Skal vi klare å kutte i norske klimagassutslipp, må regjeringen bli mye flinkere til å bruke avgifter som et verktøy for ønsket utvikling. Nå har de en gyllen anledning i neste års statsbudsjett.

På tre områder kan Regjeringen nå i statsbudsjettet for 2012 gjøre konkrete endringer for å bruke avgifter til å kutte klimagassutslipp.

Det første er at Norge bør etablere et CO2-fond for finansiering av klimatiltak. Jeg ønsker en CO2-avgift for norsk sokkel, der inntektene settes inn i et klimafond for å finansiere viktige klimatiltak ved de store norske utslippskildene. Et slikt tiltak vil både stimulere til kutt i klimagassutslipp fra oljenæringen samtidig som det finansierer gode klimatiltak i samme bransje og fastlandsindustrien.

For det andre bør en fortsette å bruke inntekter fra avgiften vi alle betaler på strømregningen for å videreføre satsingen på Enova. Norge bør videreføre bruken av Enova som et instrument for energieffektivisering og for å løfte umodne fornybarteknologier. Offshore vindkraft, solenergi og bølge-, tidevann- og saltkraft vil bli viktige brikker i fremtidens produksjon av klimavennlig energi. Men teknologien er ikke ferdig utviklet, og Enova er et viktig virkemiddel for å sikre at forskningen og utvikling på disse områdene fortsetter.

Mitt tredje ønske for statsbudsjettet er at avgiftene endres slik at det blir mer attraktivt å bruke fornybar energi, fremfor å bruke fossile kilder. Da tenker jeg først og fremst på å øke avgiftene knyttet til fossilt drivstoff og oppvarming med fossil energi.

Vi har allerede et system for avgifter på CO2-utslippene fra drivstoff og fyring, så dette vil være enkelt og lite kostbart å gjennomføre. En økning i avgiftene kan gjøre biodrivstoff og fornybar oppvarming lønnsomt og skape et nødvendig marked for videre utvikling av bioenergi-industrien i Norge. Det handler om å gjøre de gode løsningene lønnsomme.

Svenskene tok nettopp avgifter i bruk da de skulle kutte i CO2-utslippene fra sin oppvarming. Ved å øke CO2-avgiften minsket de bruken av fossil olje til oppvarming med hele 70 prosent. Avgiftene på fossil fyringsolje i Sverige er mer enn dobbelt så høye som i Norge.

I det norske statsbudsjettet for 2011 økte regjeringen denne avgiften med bare åtte øre, et beløp som ikke på noen måte var egnet til stort annet enn å skaffe staten litt flere inntekter, og i hvert fall ikke til å motivere folk til å kvitte seg med fossil oppvarming.

Den norske regjeringen bør lære mer av seg selv. Avgiftene på elbil ble fjernet for en del år siden, og de siste månedene har salget virkelig løsnet som følge av flere nye biler på markedet. Samtidig har flere ladestasjoner kommet på plass, og tallet på elbiler i bruk har økt med 17 prosent bare til nå i år.

Hvis regjeringen vil, kan de i statsbudsjettet som legges frem i morgen få på plass en langt mer treffsikker avgiftspolitikk som endrer våre vaner og uvaner. Slik kan Norge ta noen skikkelige jafs i klimagassutslippene også her hjemme.