Lørdag 25. april arrangerer Zero den årlige bilutstillingen Klimabil på Youngstorget i Oslo. For alle som befinner seg i Oslo-området den dagen, er dette en gylden mulighet til både å få en kikk på hva som allerede finnes av klimavennlige kjøretøy, og kanskje også å få et inntrykk av hva som kan være framtida for transportsektoren.

Men akkurat hvordan denne framtiden blir, vil jeg ikke spå. Selv om vi i ZERO har jobbet kontinuerlig siden organisasjonen ble startet med alle de ulike klimaløsninger for biltransport som finnes, er vi ikke i nærheten av å kunne spå akkurat hvilke teknologier som kommer til å overleve, og hvilke som vil havne på søppelhaugen sammen med Betamax og andre teknologier som ikke nådde opp.

- At bilen praktisk talt har nådd grensen for videre utvikling er tydelig ut fra det faktum at det de siste par årene ikke er blitt introdusert noen radikale forbedringer, skrev tidskriftet Scientific American i januar 1909.

Det er jo veldig fristende å velge den løsningen som ser mest lovende ut akkurat nå, satse alle ressurser på å utvikle den videre, og forkaste de andre.

Problemet er bare at teknologi utvikler seg over tid, gjerne i rykk og napp, og virkeligheten slik den ser ut nå forteller veldig lite om hva som kan komme til å dukke opp neste år.

- Mennesker vil ikke fly før om 50 år, sa flypioner Wilbur Wright i 1901, to år før han og broren Orville gjennomførte sin første vellykkede flytur.

Akkurat nå vil for eksempel skeptikere hevde at brenselceller til hydrogenbiler er altfor kostbare å produsere til at dette kan bli fremtidens løsning i vanlige biler, og at elbiler derfor må være svaret. Men for bare få år siden mente tilsvarende skeptikerne at det ikke var mulig å bygge batterier med stor nok kapasitet til at de kunne brukes til noe mer enn små bybiler med kort rekkevidde. Nå er batteriene i ferd med å bli både billigere og mye bedre. Om få år kan det samme ha skjedd med brenselceller.

- Alle som kjenner til saken vil gjenkjenne dette som en garantert fiasko, uttalte Henry Morton, president for the Stevens Institute of Technology, om lypsæren til Edison i 1880.

Det kan også hende at ulike formål vil kreve ulike drivstoff. Det er ikke sikkert den daglige kjøringen til barnehagen, langturen til fjellet i påska og tungtrafikk på landeveien vil kreve de samme løsningene.

Kanskje kommer fremtidens biler til å være hybrider som har både batteri og hydrogentank. Kanskje kommer trailere til å kjøre på biodiesel, bybusser på biogass og personbiler på batteri. Eller kanskje noe annet.

- Jeg har reist land og strand rundt og snakket med de beste folkene, og kan forsikre om at datamaskiner er en boble som ikke kommer til å overleve ut året, skrev redaktøren for næringslivsbøker for Prentice Hall i 1957.

Derfor gjelder det å ha is i magen og huske på at det viktigste er at vi får byttet ut fossil olje og gass med fornybare, klimavennlige drivstoff så raskt som mulig. Transportsektoren slipper hvert år ut 6,37 milliarder tonn CO2. Får den fortsette med det, har vi ingen mulighet til å stoppe en global klimakatastrofe.

Om vi nå velger bort noen løsninger fordi vi mener vi vet hvordan fremtiden vil bli, kan vi gå glipp av dyrebare muligheter til å løse klimakrisen. Det eneste jeg vet, er at de fossile drivstoffene så snart som mulig må bli historie.

- Hadde jeg tenkt gjennom det på forhånd, ville jeg aldri gjort eksperimentet. Lærebøkene var fulle av eksempler som sier at ’dette kan du ikke gjøre’, sa Spencer Silver om arbeidet som førte til utviklingen av lim på ”Post-It”-lapper.

Til forsiden