Bellonas og Norsk elbilforenings forsvar for elbilen bygger på illusjoner.
Bjart Holtsmark
Født: 5. desember 1956 i Oslo.
Holtsmark er samfunnsøkonom og forsker på miljøøkonomiske problemstillinger, herunder internasjonal klimapolitikk, fornybar energi, spesielt bioenergi.
Holtsmark har arbeidet ved CICERO og Finansdepartementet, men er nå i Statistisk sentralbyrå.
Flere kommentarer av Bjart Holtsmark
I en kommentar her på e24 forrige mandag pekte jeg på noen ubehagelige sannheter om elbiler:
-En toseters Think som får strømmen fra et kullkraftverk, forårsaker mer CO2 per kjørte kilometer enn de mest moderne konvensjonelle bilene med plass til fem personer.
-De som skaffer seg elbil, reduserer sin bruk av sykkel og kollektivtransport drastisk og kjører vesentlig mer bil enn før. Subsidieringen av elbilene gir oss altså mer bilkjøring.
-Også elbiler forårsaker svevestøv, kø og ulykker.
-Elbilen er bil nummer to for rike husholdninger. Subsidiene tilfaller altså de rike.
Følgelig konkluderte jeg med at elbilenes privilegier bør avvikles.
Les Holtsmarks første kommentar om elbiler: Vekk med elbilene
Ikke overraskende rykker Bellona ut til forsvar for elbilen og begrunner hvorfor de kaller elbiler utslippsfrie. Argumentene de bruker vitner imidlertid om en manglende evne til å se sammenhenger. Bellona kan nemlig fortelle oss at "Det som gjør elbilen helt uovertruffen som klimaløsning er at den ikke slipper ut et gram CO2 når den kjører på veien."
Les Bellonas svar: Elbilen - en klimaversting?
At elbilene ikke gir utslipp der og da tror jeg de fleste vet. Mitt poeng var å forsøke å se litt lengre enn til elbilenes manglende eksospotte og minne om at kull fortsatt er den viktigste kilden for elektrisitet i verden. I denne situasjonen er det naivt å tro at økt bruk av elbiler ikke gir CO2-utslipp.
Men nei da, "Med respekt å melde: Dette er tull!" svarer Bellona. For Bellona kan opplyse at elbilene de ønsker å få på norske veier, kan få sin elektrisitet fra en vindpark på Smøla.
Nå hadde jeg et globalt perspektiv i min kommentar. I klimaspørsmål er det kun globale effekter av hva vi gjør som er interessant. Spørsmålet er om elbiler vil spille en rolle i en global løsning for å redusere CO2-utslippene.
Problemet er at kullkraft står for litt over 40 prosent av elforsyningen i verden. Gass står for om lag 25 prosent. Samtidig har 1,5 milliarder mennesker ikke tilgang elektrisitet. De vil ha billigst mulig strøm fortest mulig. Vi må derfor regne med at det raskt blir flere kullkraftverk, og de kommer til å stå der og brenne kull i mange tiår fremover. Kullkraft blir trolig hovedkilden til elektrisitet lenge. Jeg kan kort sagt ikke se at de svært kostbare elbilene har noen rolle å spille i en global sammenheng.
Rune Håland, som er generalsekretær i Norsk elbilforening, mener imidlertid dette med kullkraft ikke er noe problem. Håland kan nemlig opplyse at elbilene "kjører på opprinnelsesmerket fornybar strøm, [og] at utslippene da skal bokføres til 0". Igjen går jeg ut ifra at man snakker om et konsept som skal eksporteres til resten av verden.
Les Hålands svar: Våkn opp, samfunnsøkonomer!
Jeg kan forstå at en leder i en bransjeorganisasjon blir i overkant kreativ for å forsvare sitt produkt. Men her står man faktisk overfor intet annet enn illusjonsmakeri satt i system. Opprinnelsesmerking av elektrisitet handler om bokføring av strømmer i kraftmarkedene. Men beklager, Håland, det er dessverre ikke mulig å redusere utslipp gjennom kreativ bokføring.
Hvis det var slik at elektrisiteten som produseres i en vindmølle har spesielle egenskaper som gjør at den kun kan brukes i elbiler, og at vindmøllene vil stå stille dersom det ikke er elbiler på veiene, da skulle jeg vært enig. Da kan man snakke om biler uten utslipp. Vindmøllene vil levere strøm enten det er elbiler på veiene eller ikke
Men slik er det ikke. Elektrisitet er elektrisitet. Vindmøllene vil levere strøm enten det er elbiler på veiene eller ikke. Opprinnelsesmerking av strøm til elbilene kan ikke forhindre at uten elbiler kan strømmen fra vindmøllene erstatte elektrisitet fra kullkraftverk.
Rune Håland mener imidlertid også at jeg regnet feil når jeg kom frem til at en elbil som går på kullkraft forårsaker mer CO2-utslipp enn en moderne liten bensinbil. Feilen i mitt regnestykke er angivelig at jeg ikke har tatt med utslipp knyttet til utvinning, raffinering og distribusjon av bensin og diesel. Og han skriver at jeg her beveger meg inn på en "debatt som ble avsluttet i 1988 da det viste seg at elbilen selv på kullkraft er mer miljøvennlig enn bensinbilen".
Selvsagt kan mitt enkle regnestykke gjøres mer omfattende. Men skal man ta med raffinering og distribusjon av bensin og diesel, må man også gjøre tilsvarende når det gjelder energibruk til produksjon av batterier, utvinning og frakt av kull osv.
I en studie som i våres ble presentert på en internasjonal konferanse om transport og luftforurensning, har man gjort akkurat det. Og for de av oss som ikke lever av å promotere elbiler, kan det være nyttig å se hva de konkluderer med. De finner nemlig at en elbil som får strømmen fra kullkraft kan gi opptil 50 prosent høyere utslipp enn en bensinbil.
Det kan altså se ut som om den debatten Håland trodde var slutt i 1988, er i gang igjen. Og svaret som tegner seg er ikke slik Håland har forestilt seg i disse 22 årene.


Johann D. Sundberg
Nye dealer hver dag!
Adresseendring på nett
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Kjøp og selg på nett
Elin Ørjasæter
Er ledelsesforskning tull?