Den hemmeligstemplete rapportenfra EU-ambassadør Oda Sletnes bringer frem en lenge etterlengtet fremstillingen av EØS-avtalens grunnleggende utfordringer.

Men for oss som er vitne til norsk EU-arbeid i Brussel fremstår rapporten som en forsiktig og balansert fremstilling av hverdagen norske fotsoldater i Brussel møter når de skal forsvare norske interesser i dagens EU.

Jeg vil påstå vi bare har sett toppen av isfjellet. For rapporten sier for eksempel ikke noe om at selve kjernen i avtalen – den såkalte "samrådsprosessen" mellom EU-landene og Efta-landene – nærmest har brutt sammen:

• Toppmøtet mellom statssjefene i EU- og EFTA-landene har ikke funnet sted på ti år.
• De halvårlige utenriksministermøtene er blitt en farse, da knapt EUs formannskap stiller på politisk nivå og EU-Kommisjonen kun sender en byråkrat til møtene. Noen vennligstilte EU-land sender hospitanter ved EU-ambassadene.
• EØS-komitémøtene, som skulle gi mulighet for diskusjon og meningsutveksling om innholdet i EUs rettsakter, er redusert til rene formaliteter – og unnagjort på 5-7 minutter.
• På møtene mellom Europaparlamentet og våre egne stortingsrepresentanter møter sjelden én eneste EU-parlamentariker opp.

Det går heller ikke frem av rapporten at våre nordiske naboland stadig bruker EU for å få gjennomslag for vanskelige nabokrangling, som transitt av fisk, salg av bearbeidet kjøtt og andre landbruksvarer eller investeringer i banksektoren. Kommisjonen har en rekke ganger tatt opp saker på vegne av Danmark, Sverige og Finland og tvunget Norge i retrett.

Jeg anklager utenriksministeren for å skjule denne virkeligheten. Det er fordi jeg mener han ikke lenger kan gjemme seg bak retorikken om å respektere folkeavstemningen for femten år siden, da Europa levde i en praktisk talt annen tidsalder.

At ikke Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland klarte å overbevise det norske folk hadde klar sammenheng med hvordan Europa og verden så ut den gang. På EU-språk heter det ’misbruk av dominerende stilling’ når en så fremstående (og glimrende) politiker ikke viser politisk lederskap, men i stedet kamuflerer de åpenbare begrensingene EØS-avtalen legger på vår evne til å forsvare norske interesser.

Så mens EØS-debatten roer seg ned til sitt normale lune der hjemme, har EU-ambassadøren varslet krig mot sine egne medarbeidere som anklages for lekkasje.

"Jeg skal tilbunns i saken" tordnet hun på morgenmøtet fredag. Det må hun gjerne fortsette med. Men etter hvert som resten av isfjellet kommer til syne får vi håpe slik nødvendig informasjonsflyt ikke blir straffet, men snarere belønnet.

For når Regjeringen selv ikke vil bruke politiske ammunisjon på EU-saken, bør den i det minste sørge for at folk flest får se hva som egentlig skjer.

Les flere nyheter på E24