Mens norske medier domineres av eurokrise og isolasjonistene Sp og SVs rop om å trekke Norge ut av EØS, fortsetter arbeidet i EU som tidligere.

Torsdag diskuterte Europaparlamentets miljøkomite Kommisjonens forslag til nye begrensninger for svovelutslipp fra skipsfarten. Som en av verdens største skipsfartsnasjoner og med en sektor med adskillig ringvirkninger i hele den norske økonomien, er det et tema som burde fenge.

KOMMENTAR: EU - Global maktesløshet: 1-0

Europeisk skip slipper ut 300 ganger mer svovel enn biltrafikken. Det er til stor skade for folks helse, natur og miljø. 16.000 mennesker dør hvert år i Østersjø-regionen på grunn av utslipp fra skip. Rederier nyter billig avfallsprodukter fra raffineriene og stritter i mot endringene. Dette vil EU ha en slutt på.

Rederier har bedt om globale regler fra FNs maritime organisasjon, IMO. Men å vente på IMO er som å vente på Godot. Det tar lang tid og er til liten hensikt.

Vanligvis legger EU til grunn internasjonal lovgivning når de utarbeider direktiver og forordninger. For skipsfarten gjelder det konvensjoner som Marpol VI om forurensing fra skip vedtatt av FNs maritime organisasjon.

Kommisjonen har derfor tatt utgangspunkt i IMOs forslag om å innføre et såkalt SECA, Special Emission Control Area, for den engelske kanal og Østersjøen i revisjonen av bunkerolje-direktivet. Det vil si at skip må redusere svovelutslippet fra drivstoff når de befinner seg i disse farvannene. Skipsfarten har klaget lenge over kostbare og ofte farlige overganger fra olje med høyt og lavt svovelutslipp. Saksordføreren fra De Grønne i Europaparlamentet, finske Satu Hassi, foreslo derfor like godt at utslippskravene burde gjelde i hele EU.

Det betyr langt mer ambisiøse utslippsreduksjoner enn det IMO legger opp til, med et maksimum svovelinnhold på 0,1 prosent innen 2015. De konservatives skyggeordfører, svenske Christer Fjällner, foreslår også at EU går lengre enn IMO, dog på et litt høyere nivå og med senere innføring.

Europaparlamentet legger også opp til å bruke EUs budsjetter til å finansiere infrastruktur i havner for skip på LNG, foruten satsing på produksjon av biobrensel for skip.  Neste skritt er innføring av differensierte havneavgifter i EU og premiere  Eidesvikskipet Viking Lady – som allerede går på naturgass med brenselcellemotor.

Det er fortsatt tidlig å si hvordan det endelige utfallet av EUs ny krav til forurensing fra skipsfarten vil se ut. Parlamentet skal behandle saken i plenum utpå nyåret, etterfulgt av forhandlinger og vedtak blant EU-landenes regjeringer. Men det som er verdt å merke seg er følgende:

• For 20 år siden var EU dominert av land med sterke skipsfartsinteresser. Opprettholdelsen av flaggstatsprinsippet og IMOs suverenitet ble høyt verdsatt.
• I dag er EU noe helt annet. De tradisjonelle flaggstatslandene Storbritannia, Danmark, Tyskland og Nederland, som forfektet Norges interesser, har langt mindre flåter og befinner seg dessuten i klart mindretall innenfor EU.
• EU består i dag av kyststater som setter vern av natur, luft og miljø høyest på prioriteringslisten.
• EU tar miljøet på alvor og tør ta fighten med tradisjonelle globale organisasjonene som strever med et stadig mer utdatert konsensusprinsipp.

Norge, som en av verdens største skipsfartsnasjoner, må pent innfinne seg i å beskue diskusjonene og forhandlingene utenfra.  Men det snakker vi ikke om.