Griser i kortstokken

Et av NRKs ubestridte høydepunkter kom mot slutten av det latterlige 70-tallet. Odd Grythe var programleder på lørdagskvelden og hadde fått inn Barbie Benton, pin-up i Playboy og one-hit wonder syngedame, som gjest i studio.

kommentar Espen Andersen

Født: Ja

Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han foreleser innen strategi og teknologi, forsker på hvordan teknologi påvirker strategi og arbeidsliv, er skribent, rådgiver og foredragsholder. Han har blogg på www.tversover.com.

Avhengig av: Fru Andersen

Drømmebil: 6.9

Angrer på: Alle de tingene jeg har utsatt

Favorittartist: Spotify.com

Beste bok: Tre kamerater av Erich Maria Remarque

Damen var noe forsinket på grunn av snøvær og kvitret i vei om "the snow storm" hun hadde kjørt gjennom (fra Göteborg eller noe slikt) og hvor glatt veien hadde vært, hvorpå Odd Grythe slo til med "But...did you have pigs in your decks?" Barbie så litt forvirret ut, og svarte "Pardon me, I don't know that expression." Halve Norge krøllet seg i stolene i skamfull latterkrampe, og publikum i salen begynte å rope "Tyres! Tyres!"

Av en eller annen årsak har ikke dette programmet vært sendt i reprise.

Dette ordskiftet rant meg i hu da jeg så at Fredrik Skavlan skal slutte som programleder i ”Først og sist”. Hans avgang har avstedkommet en masse kommentarer om fragmenteringen av kulturlivet, at vi ser mindre på TV, og hvor dårlig TV er generelt og spesielt i tilfellet ”lett underholdning på fredagskvelden.”

En velsignelse med Skavlans TV-kvelder er at man får inntrykk av at også gjestene husker at de har vært der

Denne kritikken glemmer noe vesentlig: ”Først og Sist” er det eneste TV-programmet i Norge der en noe celeber utlending kan komme og bli møtt av en programleder og gjester som snakker noenlunde brukbar engelsk. Jeg mener ikke engelsk i betydningen ”korrekt uttalt”, noe som også gjelder Dorthe Skappel. Jeg mener i betydningen ”med såpass ordforråd og kunnskaper om resten av verden at man kan stille noe annet enn standardspørsmålene.” En velsignelse med Skavlans TV-kvelder er at man får inntrykk av at også gjestene husker at de har vært der og faktisk ført en samtale, neste gang de kommer.

Gudmund Hernes har hevdet i Morgenbladet at norske næringslivsledere er pinlig dårlige i engelsk. Nordmenn har alltid skrytt av våre engelskkunnskaper – og vi er bedre stilt enn mange andre land. I Frankrike ble jeg engang intervjuet av en IT-journalist som ikke snakket engelsk. Hvordan dette går an – å skrive om IT uten å forstå engelsk – er hinsides min fatteevne. Men det går tydeligvis greit i Frankrike. Nordmenn greier seg nok til å komme seg til baren, bestille middag og komme frem til et salg eller et kjøp. Men de tror ”eventually” betyr ”eventuelt” og sliter med samtaler om annet enn at i Norge er det kaldt om vinteren og at vi arrangerte OL for noen år siden.

En ting er den finslepne samtale og behovet for nyansering og kulturforståelse i styrer og ledergrupper. De fleste misforståelser lar seg oppklare, særlig fordi to personer som begge har engelsk som fremmedspråk er villige til å oppklare misforståelser og lytte til hverandre.

Et mer aktuelt spørsmål går rett og slett på det operative: I dag foregår en massiv flytting av IT-arbeid og IT-støttede tjenester til billige land som India, Filippinene og Malaysia. Dette er lettest å gjøre for bedrifter fra engelsktalende land, fordi omstillingskostnaden blir lavere. Både i USA og India snakker store deler av befolkningen flytende engelsk allerede. Indiske IT-firma jeg har snakket med, sier at jo da, de går til ikke-engelsktalende land også, men ansetter oversetter bare for de viktigste jobbene. En merkostnad på begge sider, med andre ord.

Jeg begynner å lure på om det ikke er slik, i vår globaliserte verden, at det er et konkurransefortrinn å være basert i et engelsktalende land? Kan norske bedrifter kan tape i internasjonal konkurranse fordi det er vanskelig å finne norsktalende indere eller kinesere? Eller klarer vi i stedet å øke produktiviteten ved å automatisere mer, slik vi har gjort hittil?

Ai dånt nåvv, bøtt taim vill sjåvv little æfter little. Ænd vi nåu långer hæv piggs in aur dekks. Nått in de siti ænyvæi.

Tænks for tudæj. Hæv it gudd.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå