Høyre la torsdag frem sitt alternative statsbudsjett, og gjør det til en hovedsak hvor uansvarlig det er av regjeringen å bruke 45 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier. Det er ikke så rart. Partiet har snakket om dette siden statsbudsjettet ble lagt frem. Vi står foran et viktig veivalg, skriver Høyre. Vi trenger en alternativ kurs. Ja, så ille er regjeringens overstadige pengebruk at Høyre har dratt skikkelig til – og foreslår at vi istedenfor 45 milliarder skal bruke 43 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier neste år.

Hovedtallene: Utgiftsreduksjoner på ca 9,1 milliarder og utgiftsøkninger på 4,4 mrd. Skattelettelser på 6 mrd og økninger på 3,6. Dermed bedret balanse med 2,3 milliarder.

Når utgiftssiden i statsbudsjettet utenom petroleum er på 883 milliarder kroner, og utgiftene har økt med 126 milliarder bare siden 2008, tør jeg kalle dette beskjedne endringer. Det er vanskelig å se en alternativ kurs i netto utgiftskutt på en halv prosent og netto skattelettelser på en kvart.

Regjeringen har lagt frem et budsjett der det plusses på over hele fjøla, selv i forhold til det eksepsjonelt høye nivået i inneværende år. I forhold til dette utgangspunktet kutter Høyre riktignok litt mer enn partiet plusser på, men det er tydelig hvor representantene har sitt hjerte. Fra side 20 til side 60 i budsjettet kommer påplusningsforslagene tette som haggel, jeg talte cirka 100 som er tallfestet, og da har jeg ikke tatt med omkring fire dusin (stort sett beskjedne) skatte- og avgiftslettelser. Kuttene gjemmes bort aller bakerst, over 5 sider og består av et tredvetalls poster.

Og de fleste av kuttene forsøker partiet å bagatellisere. Ett av de viktigste er at Høyre bruker omkring 700 millioner mindre på u-hjelp enn regjeringen, men partiet er påpasselig med å understreke at dette likevel er en økning på 500 millioner fra 2009. Partiet kutter 600 millioner i nettolønnsordningen for sjøfolk, men for at ingen skal forledes til å tro at Høyrefolk er slemme mennesker, understrekes det at Høyres budsjett medfører at støttenivået ligger over 2005-budsjettet – altså at Høyre også her bruker mer penger enn sist partiet satt i regjering. I samme ånd kutter nå Høyre mindre i pressestøtten enn partiet pleier – avisene har problemer, må vite. Og når skattefradraget for fagforeningskontingent kuttes, er Høyre påpasselig med å understreke at fradraget likevel er høyere enn under Stoltenbergs første regjering.

Det største kuttet kommer i landbruksoverføringene, og er på nesten 2,1 milliarder. Men særlig politisk farlig er ikke dette. Ekte bønder stemmer ikke Høyre (med noen få unntak). Høyre sparer nesten 900 millioner på å gå ut ifra at man skal motta færre asylsøkere.

Omkring tre milliarder er kutt som ikke vil opprøre særlig mange, fordi de øyensynelig ikke går ut over noen – effektivisering av offentlig administrasjon, regionalutvikling via fylkeskommunene, rammebevilgningene til fylkeskommunene og effektivisering innen helseforetakene.

De eneste kuttene av betydning som truer med å være upopulære er 212 millioner i AFP-ordningen, og de som stammer fra den pakken av tiltak for å redusere sykelønnsutbetalingene som Høyre la frem på onsdag. Men heller ikke her tråkker partiet til. Innsparingene er ikke større enn 400 millioner kroner. Det er bra at Høyre forsøker å dempe den eksplosive veksten her, men så lenge partiet ikke tør røre ved prinsippet om at det ikke skal koste noe å la være å gå på jobben, blir dette for puslete.

Det eneste virkelig nye jeg fant i forslaget er at Høyre skal gå i bresjen for en ny avgift. Ja, det var selvsagt derfor velgerne stemte på Høyre – for at partiet skulle innføre en ny avgift uten å fortelle noen om det på forhånd. I Høyre-sammenheng betydelige 700 millioner kroner skal hentes inn på en avgift på plastposer. Dette er et tøvete forslag, som jeg skriver mer om på min blogg i dag. Ja, og så skal tobakksavgiften økes med ytterligere 230 millioner kroner, et forslag partiet ikke engang gidder å begrunne. De regner vel med at røykerne uansett stemmer FrP eller AP.

Dersom det hadde vært noe tak i Høyre hadde partiet, istedenfor å legge regjeringens statsbudsjett til grunn, lagt sitt eget statsbudsjett fra i fjor til grunn. Mange utgiftsøkninger hadde likevel kommet, særlig på trygdesiden, fordi de er rettighetsfestet. Men da hadde man unngått å legge regjeringens prioriteringer i bånn, slik man i realiteten gjør nå. Hvorfor skal for eksempel Høyre være med på Giskes kultursatsing? Og hvorfor er kommuneoverføringene som regjeringen har kommet frem til optimale? Og hvorfor skal uhjelpen økes før den er reformert tilstrekkelig til at den faktisk virker?

Høyres budsjettforslag viser at partiets stortingsgruppe ikke tror på sin egen retorikk.

Dette er ingen ny kurs for Norge.

Dette er ikke å ta overforbruket av oljepenger på alvor.

Dette er sosialdemokrati med nogo attåt.

Følg Jan Arild Snoen på Twitter @jasnoen http://twitter.com/jasnoen