En ny høyspentledning fra Sima til Samnanger har vært begrunnet ut fra forsyningssikkerheten i Bergensområdet. Både Statnett, NVE og til dels regjeringen, har underkommunisert at det også dreier seg om å forsyne installasjoner i Nordsjøen med vannkraft fra land. Begrunnelsen for elektrifisering av sokkelen er at dette vil erstatte bruk av gass på plattformene for å produsere elektrisitet og drive virksomhetene i Nordsjøen utenfor Bergensområdet.

Det påstås også at utslipp av CO2 vil gå ned. Et alternativ til dette tiltaket og som gjør at en slipper å belaste nettet gjennom Bergensområdet med dette kraftforbruket, er det følgende.

En gjør ingenting. En fortsetter med å bruke gasskraft til å drive installasjonene i Nordsjøen. Klimautslippet fra disse installasjonene vil da fortsette.

Men en vil ikke unngå klimautslipp ved å elektrifisere sokkelen med vannkraft fra land. For gassen som en ikke bruker til å drive installasjoner i Nordsjøen, blir jo ikke borte. Den kan brukes som drivgass for å få opp mer olje (altså mer CO2) eller den kan bli eksportert til Europa (noe som krever energi og CO2-utslipp) og blir brent der. Utslipp av CO2 blir dermed ikke bare flyttet fra norsk område til Europa, men øker totalt. elektrifiseringen av sokkelen blir svært dyr

Det blir dermed ingen klimagevinst ved å elektrifisere sokkelen fra land - tvertimot. Denne elektrifiseringen er også svært dyr. En kan oppnå betydelige større reduksjoner ved å gå løs på billigere tiltak.

Dersom en er opptatt av klimagevinster og styrket lønnsomhet av de vannkraftressurser som er tilgjengelig på Sør-Vestlandet bør en fortsette med å bruke gass til å drive installasjonene i Nordsjøen, samtidig som en styrker overføringskapasiteten fra vest til øst og slik at en får en bedre utnyttelse av utenlandskablene vi allerede har bygget mot Europa.

Kraft som nå brukes på Husnes og Karmøy, og utenlandskablene, kan da bli gitt en høyere avkastning og landets samlede verdiskaping kan gå opp. Husnes og Karmøy, to store kraftforbrukere på Sør-Vestlandet, sliter med lønnsomheten når de må betale markedspris (som selvsagt kan variere over døgn og sesong) for kraften om noen år. saken handler også om hva Norge skal gjøre med all den vannkraften vi har

Ledelsen i Hydro har signalisert at de flagger ut Hydro hvis bedriftene i Norge må betale markedspris for kraften, dvs europeisk pris inklusive CO2 prisingen i Europa, se Klassekampen, 7.8 i år. Flagger kraftkrevende industrier ut og vi eksporter kraften til Europa vil CO2 utslippene i Europa gå ned som følge av at norsk vannkraft slår ut marginal kullkraft i Europa og ved at CO2 utslipp på Karmøy og Husnes forsvinner.

Det er blitt argumentert med at reduksjon i norsk kraftkrevende industri kan gi karbonlekkasjer i den forstand at kraftkrevende industribedrifter som legges ned i Norge, blir erstattet med bedrifter i andre land som bruker mer forurensende kraftproduksjon.

Her trengs harde fakta som blant annet må handle om kapasiteten på Karmøy og Husnes uten videre kan erstattes av eksisterende kapasitet i Europa. Det er også spørsmål og hvilken ny og bedre teknologi som eventuelle nye bedrifter vil ha. Det er også spørsmål om hvor eventuelt nye bedrifter vil bli lokaliserte. I Intervjuet i Klassekampen sier ledelsen i Hydro at de vurder flere steder, blant annet i Afrika, hvor det er uutnyttet vannkraft. I flere land er dessuten atomkraft i sterk vekst.

Mastesaken handler om forsyningssikkerhet i Bergensområdet. Men saken handler også om hva Norge skal gjøre med all den vannkraften vi har. Det kan ikke være samfunnsøkonomisk optimalt å benytte den til formål som kaster lite av seg både klimamessig (elektrifisering av sokkelen) og ulønnsom industribruk.