Få har stilt spørsmålet. Noen synes kanskje det er avgjort i og med at regnskog absorberer karbondioksid og bevarer artsmangfoldet. Andre kan mener at vi er blitt så rike at vi er hevet over å bruke pengene våre til nytte for oss selv. Hadde vi så gjort, ville vi kanskje ikke brukt penger på regnskogen.

Hvorfor blir regnskog hogget ned? Her er samme krefter i sving som den gangen skog i Europa og Nord-Amerika ble ryddet for å gi plass til åkrer, enger og byer. En gang for lenge, lenge siden så Norge ganske annerledes ut. Det som nå kalles kulturlandskap og mange av nostalgiske grunner vil bevare, er menneskeskapt og har slett ikke vært der bestandig. Få later til å savne urskogen som en gang var der.

En verden oppdelt i et lutfattig flertall og et rikt mindretall er en skjønn verden - for dem som tilhører mindretallet

De som rydder seg grunn i urskogen i Amazonas og andre steder er folk drevet av de samme krefter som Isak Sellanrå, i Knut Hamsuns "Markens grøde". De skal skape et utkomme for seg selv og sine etterkommere ved å rydde jord og dyrke grøde eller avle kveg for salg til dem som trenger disse godene. Ryddingen av skog gir også tømmer til bygging av hus og snekring av møbler og meget annet. Ofte hogges jo skogen ned alene for det formål.

Det er to ting som har ført til økt rydding av regnskog den siste tiden. Det ene er den økonomiske utvikling i Kina og andre fattige land. Etter hvert som det vokser frem en velstående middelklasse i disse landene, endres forbruksmønsteret. I stedet for å spise grønnsaker og ris som man gjorde før, vil man nå ha biff i tillegg og kanskje norsk oppdrettslaks. Økt etterspørsel etter biff fører til rydding av skog for å få beitemarker for kveget og for å dyrke fôr.

Den fremvoksende middelklasse i utviklingslandene vil også ha større boliger med dertil hørende møblement, som igjen gir økt etterspørsel etter tømmer. Det dreier seg om ganske mange mennesker. I løpet av de siste ti-tyve årene er flere hundretalls millioner mennesker blitt befridd fra fattigdommen gjennom den økonomiske utvikling Attac og andre lignende utvekster i de rike land prøver å bekjempe med nebb og klør.

Det andre som har ført til press på regnskogen er økt bruk av planter til biodrivstoff. Det lages etanol av sukker og mais, og biodiesel av palmeolje og annen vegetabilisk olje. Dette har alt gitt seg utslag i høyere priser på matvarer av ymse slag. Nylig var det opptøyer i Indonesia, utløst av høye priser på matolje. Mange forventer mer av det slaget. Prisen på mais, soyabønner og hvete har steget formidabelt den siste tiden. I løpet av ett år er prisen på hvete omtrent fordoblet. Som følge av dette har prisene på kjøtt, fjærkre og meieriprodukter steget betraktelig. Det er ingenting som tyder på at de vil gå ned igjen med det første.

Den økte bruk av biodrivstoff er utløst av ønsket om å redusere utslippene av karbondioksid. Ironisk nok synes det som om biodrivstoff ofte gir liten eller ingen klimagevinst, når det taes hensyn til hva det koster i utslipp av klimagasser å produsere biodrivstoffet og å ta i bruk areal til dette formål. For ikke lenge siden kom det noen artikler om dette i tidsskriftet Science, omtalt i New York Times den 8. februar.

Denne utviklingen illustrerer at dersom vi virkelig skal redusere utslippene av klimagasser kommer det til å koste så det svir. Det kommer også til å stille oss overfor noen ubehagelige spørsmål, ikke minst hvorvidt fortsatt økonomisk vekst i utviklingslandene lar seg forene med reduksjon i utslipp av klimagasser. Kinesernes appetitt på ikke bare biff men også biler og flyreiser er formidabel; frem til 2020 planlegges det 97 nye flyplasser i Kina, og 7 millioner kinesere blir bileiere for første gang hvert år.

Fremveksten av en velstående middelklasse i utviklingslandene er noe vi kanskje ikke kommer til å like. En verden oppdelt i et lutfattig flertall og et rikt mindretall er en skjønn verden - for dem som tilhører mindretallet. Det er all grunn til å tro at vi vil savne den. I flere tiår har utviklingshjelp vært en del av norsk utenrikspolitikk. Innebærer den nye regnskogpolitikken en endring av retning? Dersom det har gått opp for oss at utviklingshjelp egentlig ikke er i vår interesse, kan vi i hvert fall trøste oss med at den ikke har vært til særlig hjelp.

Les flere nyheter på E24.