Ikke legg kabler til sokkelen

Olje- og gassutvinningen på kontinentalsokkelen dreier seg om å få tak i energibærere som de moderne samfunn trenger for fungere.
 
kommentar Rögnvaldur Hannesson

Professor emeritus ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Hannesson har spesialområdene makroøkonomi, petroleumsøkonomi, økonomisk politikk og fiskeriøkonomi.

Født: 7. juli 1943 på Island

Avhengig av: En skikkelig fjelltur i ny og ne

Drømmebil: Den som minimerer kostnadene for mine transportbehov. Klarer meg godt med Hyundai Accent

Angrer på: La meg si som Edith Piaff: «Je ne regrette rien»

Favorittartist: Kris Kristoffersen

Beste bok: «Gerpla» av Halldór Laxness

Men som man nok kunne gjette seg til, krever utvinning av olje og gass også energi. Det må da være aldeles innlysende at den energien tar man fra de samme kildene som man utvinner oljen eller gassen fra, særlig når denne virksomheten ligger flere hundre kilometer fra alternative kilder, og sågar langt til havs.

Slik har man også gjort fra begynnelsen av oljevirksomheten på norsk sokkel, men nå er det plutselig blitt luftet nye tanker. Oljedirektoratet er blitt bedt om å utrede strømforsyning fra land til oljeplattformene for å erstatte gassturbinene som hittil har forsynt plattformene med strøm.

I utgangspunktet synes dette en fullstendig håpløs idé. Det sier seg selv at det er meget kostbart å forsyne oljeplattformene med strøm fra land. For det første er det langt. Tap av energi i så lange ledninger er ikke ubetydelig, antakelig cirka 5 prosent. For det annet er transport av strøm i kabler dyrt, langt dyrere enn i ledninger som går i luften, men den muligheten er jo ikke aktuell for oljeplattformene. For det tredje er det kostbart å legge elektriske kabler til sjøs, ikke minst om de skal passere vanskelig terreng, som Norskerenna.

I den grad elektrisitet fra land skal erstatte de gasskraftverkene som alt finnes på riggene, vil det bli tale om store driftsforstyrrelser mens det nye utstyret installeres. Videre må den strømmen som skal ut til oljeplattformene produseres et sted. Vi har sågar fått oppleve vintre med skyhøye strømpriser fordi strømmen måtte importeres fra kullkraftverk i Danmark. I lang tid er det blitt snakket om en kommende kraftkrise i Midt-Norge. Den blir ikke bedre om elektrisitet skal transporteres ut til oljeplattformene. En fullstendig elektrifisering av plattformene ville ikke bli noen bagatell; kraftforbruket på plattformene utgjør et sted mellom 10 og 15 prosent av totalt kraftforbruk i Norge.

Hva er det da som kan puste liv i en tilsynelatende dødfødt tanke? For å ta en vri på Ibsen; når rammebetingelsene er som galest, blir resultatet originalest. Brenning av gass gir utslipp av karbondioksid, og der har Norge påtatt seg forpliktelser det er all grunn til å angre på. Siden 1990, som er referanseåret for Kyotoavtalen, har Norges utslipp av karbondioksid økt formidabelt. Dette skyldes i stor grad olje- og gassvirksomheten. Siden 1990 har denne virksomheten økt sterkt, og som følge av det er utslippene av karbondioksid på sokkelen fordoblet, fra 7 til 14 millioner tonn pr. år.

Det er et sammentreff av stadig økende efterspørsel efter olje i verden og den geologiske tilfeldighet at olje og gass finnes på norsk kontinentalsokkel som har brakt dette problemet i fanget på oss. Det kan da være fristende å nettopp gjøre noe med utslippene på sokkelen, selv om det synes både dyrt og fornuftsstridig. Oljeselskapene er ikke udelt begeistret, men det er et plaster på såret at det faktisk er det offentlige, fellesskapet som det gjerne så vakkert heter, som betaler mesteparten av gildet. Nok kan staten synes grisk når den tar ikke mindre enn 78 prosent i skatt av hver krone i inntekt på sokkelen, men det betyr jo også at 78 prosent av kostnadene ved en investering blir betalt av det offentlige i form av tapt skatt.

At Norges tilslutning til Kyoto-avtalen går på tvers av Norges interesser er en ting. Hvor alvorlig den skal tas er en annen; det gjenstår å se hvor mange land som har undertegnet avtalen også kommer til etterleve den, og for ganske mange av dem ser det ikke særlig lovende ut for tiden. Men det som under ingen omstendigheter bør skje er at Norge tar mål av seg til å redusere sine utslipp av karbondioksid mer enn absolutt nødvendig. De norske utslippene er uansett ubetydelige i den store sammenheng.

En slik overoppfyllelse holder ikke til noe annet enn en pallpalssering i verdensmesterskapet i moralisme. Det er mulig mange nordmenn vil glede seg over det, mens resten av verden lener seg tilbake og ler.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå