Kun 44 prosent av pakistanerne i Norge er sysselsatte. De er en av de største gruppene som mottar trygd og andre økonomiske ytelser. Likevel lovte arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen under sitt statsbesøk i Pakistan, at Norge skulle ta imot enda flere arbeidsinnvandrere fra landet.

Det er et faktum at noen innvandrergrupper knapt deltar i det norske arbeidslivet. Under 30 prosent av førstegenerasjonsinnvandrere mellom 16 og 74 år fra Somalia, har en jobb å gå til. Også sysselsettingsprosenten for innvandrere fra ikke-vestlige land som Afghanistan og Marokko er svært lav.

Dårlig integrering av innvandrere i Danmark koster mellom 30 og 50 milliarder kroner i året

Professor Rögnvaldur Hannesson advarte i sin kommentar på E24 mot å bruke arbeidsinnvandring for å svare på mangelen på arbeidskraft i fremtiden. Han viste blant annet til beregninger som var gjort av den spanske økonomien, som fortalte at arbeidsinnvandring neppe var svaret på manglende arbeidskraft. Professorens advarsler er på sin plass.

Dårlig integrering av innvandrere i Danmark koster mellom 30 og 50 milliarder kroner i året, ifølge beregningene til Erik Bonnerup, leder av ”Tænketanken om udfordringer for Integrationsindsatsen” (PDF-format). Situasjonen for Norge er heller ikke særlig oppløftende. NHO har regnet ut at en reduksjon av arbeidsstyrken med 7 prosent, som følge av lav arbeidsdeltakelse fra innvandrere, tilsvarer et tap av hele oljeformuen.

Det er ingen løsning å hente arbeidskraft fra ikke-vestlige land. Mens polakker som jobber i Norge reiser tilbake når det ikke er behov for dem lenger, blir de ikke-vestlige værende. Arbeidskraftimport fra ikke-vestlige land vil dermed forsterke effekten av en eventuell nedkonjunktur. Derfor må også arbeidsinnvandrere hentes fra Norges nærområder. Dette sikrer en helt annen mobilitet, dynamikk og fleksibilitet i arbeidsmassen, samtidig som integreringsproblemene langt på vei vil være fraværende. Høykvalifisert arbeidskraft kan vi likevel hente gjennom eksisterende kvoteordninger.

Den aller beste løsningen er imidlertid å benytte restarbeidskraften vi har. Det handler om å få flere over fra trygd til arbeid. Like viktig er det å frigjøre flere produktive hender fra for eksempel offentlig byråkrati. På den måten slipper vi de skyhøye utgiftene staten har i det offentlige byråkratiet, samtidig som landet utnytter arbeidskraften vår bedre.

Les også Rögnvaldur Hannessons kommentar på E24: Arbeidsinnvandring: En tikkende bombe