En serie avsløringer i britiske kvalitetsaviser har ført til at både Sunday Times og Sunday Telegraph på lederplass har krevd Pachauris avgang. Det dreier seg om feil i rapportene som avslører at kvalitetssikringen av IPCCs arbeid er mangelfull.

Når lederen for Greenpeace i Storbritannia forleden sa seg enig i at Pachauri bør gå, er motivet ikke å skade IPCC, men å få klimapanelet på rett kjøl igjen. Og når Daily Telegraphs kommentator James Delingpole, av de mer aggresive klimaskeptikerne, trygler ham om å bli sittende, er det ikke for å styrke IPCCs autoritet. Men Pachauri har også fått støtteerklæringer, blant annet fra den indiske statsministeren og andre miljøorganisasjoner.

IPCC har alltid vært omstridt, men tidligere har angrepene blitt avfeid og ikke fått særlig støtte fra andre enn marginale klimaskeptiske miljøer og konservative amerikanske politikere. Dette begynte å endre seg etter at e-postene fra den sentrale forskningsinstitusjonen CRU ble hacked og offentliggjort i november. E-postene avslørte både tvilsomme vitenskapelige metoder hos en sentral premiss- og dataleverandør for IPCC, og en bunkermentalitet hos sentrale portvoktere i IPCC-prosessen.

I den senere tid er det påfallende hvor mye mer kritisk vitenskapsjournalistene og andre i de britiske kvalitetsavisene har behandlet IPCC. Det har ført til en serie med avsløringer av feil i rapportene, som jeg skrev mer detaljert om i en artikkel for Minerva på onsdag. Guardian har for eksempel nylig begynt en detaljert gjennomgang av disse e-postene, og meldte forrige mandag om alvorlige mangler i dataene for temperaturutvikling i Kina.

Det mest alvorlige for IPCC er trolig Sunday Times’ avsløring av at panelets påstand om at isbreene i Himalaya ville forsvinne innen 2035 var basert på svært mangelfull forskning, ja knapt nok forskning i det hele tatt. Ikke bare ble påstanden tatt med uten å være peer-reviewed, men på tross av sterk kritikk fra ledende forskere, slik Sunday Times skrev om forrige søndag. Det er også indikasjoner på at den var med i IPCC-rapporten mot bedre vitende. Den ansvarlige for denne delen av IPCC-rapporten forklarte til Daily Mail at han visste at påstanden ikke var peer-reviewed og hvordan han synes det er naturlig at IPCC jobber: "Vi antok at dersom vi satte søkelyset på det, ville det påvirke politiske beslutingstakere og oppmuntre dem til å gjøre noe konkret."

IPCCs formann, Rajendra Pachauri, har benektet at han kjente til feilen før helt nylig, men som miljøredaktøren i The Times har beskrevet: Han ble i virkeligheten gjort oppmerksom på den av en journalist i forskningsmagasinet Science allerede i november, uten å foreta seg noe. I begynnelsen av januar fastholdt han feilen, og beskrev en rapport fra indiske forskere, som påpekte at IPCC tok feil, for “voodoo science”.

Om Watergate-skandalen som felte president Nixon ble det sagt at problemet ikke var "the crime, but the cover-up". Slik er det også her. Det er ikke veldig alvorlig at det finnes feil i IPCCs mange rapporter. Det alvorlige og totalt uvitenskaplige er den aura av ufeilbarlighet som blant annet Nobel-prisvinnerne Pachauri og Al Gore forsøker å bygge omkring rapportene, der legitim kritikk avfeies og mistenkeliggjøres.

Men det dukker altså opp nye avsløringer med korte mellomrom. Times forskningsredaktør Jonathan Leake skrev 24. januar om hvordan IPCC feilaktig koblet global oppvarming og økende frekvens i naturkatastrofer, basert på en upublisert og ikke kvalitetskontrollert rapport, som da den først ble publisert ikke underbygde IPCCs konklusjoner.

Daily Telegraphs vitenskapsmedarbeider skrev 30. januar om hvordan IPCC hadde kommet frem til at det var reduksjon i isdekket på fjelltopper, basert på en artikkel i et blad for fjellklatrere og en masteroppgave fra en geografistudent.

Sunday Times skrev 31. januar om hvordan IPCC brukte stoff fra aktivistorganisasjonen WWF for å underbygge påstander om at global oppvarming kunne ødelegge 40 prosent av regnskogen i Amazonas, og at WWF i sin tur hadde feiltolket en vitenskapelig artikkel. (WWF står imidlertid på sitt.)

Sist søndag viste Jonathan Leak i The Times til påstander om at store reduksjoner i nedbøren over Afrika kunne halvere den matproduksjonen i Nord-Afrika som er direkte avhengig av regn innen 2020. Den nye "lead writer" for IPCCs delrapport om virkningene av klimaendringer finner ikke grunnlag for påstanden i IPCC arbeid. Samme dag ga Sunday Telegraph flere eksempler på feil og at IPCC har inkludert påstander basert på mindre solide kilder.

Fremdeles utgjør IPCC den beste sammenfatningen av hva vi vet om klimaendringer, men det burde nå være åpenbart at en henvisning til IPCC ikke er nok for å bevise at man har rett.

På den annen side: Klimapanelets mangler betyr heller ikke at slike dokumenter og en slik prosess er uten verdi. Fremskrittspartiets Siv Jensen går derfor for langt i å avfeie IPCC. Det er auraen av ufeilbarlighet og "settled science" som er problemet – eller som Gro Harlem Brundtland på sin autoritære måte uttrykte det: Det er umoralsk å tvile.

Følg Jan Arild Snoen på Twitter @jasnoen

Flere kommentarer på E24