Hovedårsaken til sult er fattigdom. De høye prisene på matvarer, som nå heldigvis har falt noe tilbake, har ikke gjort denne situasjonen bedre.

Enkelte hevder at CO2-utslippene er skyld i de økte matvareprisene. Dette er helt feil. Den økte CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har tvert imot så langt bidratt til en vesentlig produktivitetsøkning i jordbruket i de fleste deler av verden. Man må tross alt ikke glemme at plantene er avhengig av CO2, akkurat som dyr og mennesker er avhengig av oksygen. Mer CO2 i atmosfæren stimulerer fotosyntesen. I tillegg gjør mer CO2 i luften plantene mindre avhengige av hyppig vannforsyning.

Forskning antyder at økt konsentrasjon av CO2 så langt kan ha gitt en produktivitetsøkning i jordbruket på i størrelsesorden 20 – 40 prosent. Hvis man med et slag hadde kunnet redusere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren tilbake til førindustrielt nivå, ville det følgelig sendt verden ut i en stor sultkatastrofe.

Men sammenhengene mellom økt konsentrasjon av klimagasser og verdens matvareforsyning er likevel ikke entydige. Selv om planter liker CO2, er de ikke glad i for sterk varme. Bønder i blant annet Afrika og India vil få føle dette på kroppen, hvis det viser seg at klimapanelets prognoser holder stikk. Her har ikke plantene nytte av mer varme. Tvert imot. Og fordi nedbørsmønstre også kan komme til å endre seg på en uheldig måte, kan klimaendringene allerede om noen tiår få ekstra alvorlige konsekvenser for jordbruket i mange deler av verden, ikke minst i Afrika.

I mange av verdens store jordbruksland vil imidlertid mer CO2 også i fortsettelsen være en fordel for jordbruket. Jordbruket i Canada, store deler av USA, Argentina, Europa, Russland, kanskje til og med Kina, vil kunne komme til å tjene på klimaendringene. I disse områdene vil høyere CO2-konsentrasjon, høyere temperatur og mer nedbør kunne ha en gunstig effekt. Samlet sett viser de meste avanserte modellanalysene at produktivitetsøkningen man kan få i disse områdene i de nærmeste tiårene vil være sterkere enn den produktivitetsvekkelsen man kan vente seg i Afrika, India og andre jordbruksland nærmere ekvator. På lengre sikt antar man at negative og positive effekter totalt sett omtrent vil utligne hverandre.

I den grad utslippene av CO2 og andre klimagasser har gitt høyere matvarepriser, skyldes dette overgang til biodrivstoff. Når det går med 250 kg hvete for å produsere 100 liter bioetanol, og når noen millioner velmente europeere og amerikanere fyller SUVene sine med alle denne maten, er det opplagt at det må ha en god del å si for prisene på verdensmarkedet.

Historien om biodrivstoff burde i det hele tatt få enkelte ivrige miljøaktivister til å ta en tenkepause. Når man går prosessene etter i sømmene viser det seg at produksjonen av biodrivstoff forårsaker så store utslipp av drivhusgasser at det er mer enn tvilsomt om biodrivstoff i dag har potensial til å redusere globale klimagassutslipp. Høyere matvarepriser øker dessuten gevinsten av å omdanne tropisk regnskog til jordbruksland. Klimaregnskapet for dagens biodrivstoff ser derfor trolig overhode ikke vakkert ut.

Lærdommen av dette er at det også i klimapolitikken er lurt å tenke seg om før man setter i verk tiltak. Alle de som nå kjører rundt i biler som med store bokstaver signaliserer at de går på biodrivstoff må jo føle seg lurt. Dette setter hele miljøpolitikken i miskreditt. Parkeringsvaktene i Oslo er blant de som er rammet at dette. Jeg vil anta at de allerede i utgangspunktet har en tøff jobb, og burde sluppet å kjøre rundt i disse såkalte miljøbilene.

Flere nyheter på E24.