I pengepolitikken er tålmodighet en dyd

Den største risikoen for den amerikanske sentralbanken, er å sette opp renten for tidlig. Yellen vil ikke bli husket som sentralbanksjefen som unødig drepte veksten i en stadig sunnere økonomi.

<p><b>AVVENTER:</b> Sentralbanksjef Janet Yellens største frykt er derfor å heve renten prematurt, skriver E24-spaltist Christian Hansen.<br/></p>

AVVENTER: Sentralbanksjef Janet Yellens største frykt er derfor å heve renten prematurt, skriver E24-spaltist Christian Hansen.

 
kommentar Christian Hansen

Christian Hansen er analysesjef i Nordic Securities, en del av Nordic Group.

Han fokuserer på internasjonal makroøkonomi og energiaksjer. Tidligere har Hansen ledet både meglerbordet og analysebordet i Norne Securities, og jobbet i Orion Securities.

Da Janet Yellen på tirsdag gjestet Senatet for sentralbanksjefens halvårlige vitnesbyrd til Kongressen, kunne hun fortelle om en økonomi som har bedret seg merkbart siden hennes forrige visitt i juli. I arbeidsmarkedet har den månedlige jobbveksten akselerert fra 240- til 280.000, langtidsledigheten har falt betraktelig, og stadig flere tør å si opp sine jobber, selvsikre på at de kan finne nye og bedre arbeidsmuligheter. Samtidig har veksten i økonomien tiltatt, med en veksttakt på 3 ¾ prosent i andre halvår i fjor. Likevel har markedsrentene fortsatt å synke jevnt og trutt, og der ligger paradokset.

Normalt forventer man at rentenivået skal trekke oppover i takt med at vekstbildet i økonomien bedrer seg. Men det er ikke det som har skjedd. Tvert imot har amerikanske tiårsrenter falt fra tre prosent ved inngangen til 2014, til 2,5 prosent ved Yellens forrige kongressbesøk, og ned til under to prosent etter hennes vitnesbyrd denne uken.

Hva er svaret på denne gåten? En tommelfingerregel sier at den nominelle veksten i økonomien typisk blir på nivå med de lange rentene. Som tommelfingerregler flest bør den ikke brukes som presisjonsverktøy. Fra 2. verdenskrig og frem til 1980 løpte rentene etter en galopperende nominell vekst. Så skiftet de, og fallende vekstrater ble fulgt av renter som har falt i 35 år. Etter finanskrisen har kombinasjonen av fraværende økonomisk vekst og lav inflasjon gitt ekstraordinært lave renter. Tidligere ga gode år i amerikansk økonomi en realvekst på 3 - 5 prosent, men spørsmålet nå er om vi må nøye oss med en «ny normal» på 2 - 3 prosent.

En annen viktig faktor er den kraftige økningen i tilgangen på penger – dels resultat av sentralbankenes massive stimulanser. Dagens pengepolitiske system gjør at det svært lite sannsynlig med høye priser på penger sett i historisk perspektiv. Pengemengden i dag er en funksjon av etterspørselen.

Konfrontert med en slik usikker situasjon, står Fed-formann Yellen overfor en hårfin balansegang. Det kom tydelig frem på tirsdag. Yellen ønsker, med rette, ikke å binde seg til en fastbestemt kurs for pengepolitikken. Etter at Fed avviklet sine kvantitative lettelser (QE3) i oktober, har forventningene i finansmarkedene økt for at sentralbankens første renteøkning siden 2006 kunne komme til sommeren. Men etter Yellens tale på tirsdag ser ikke det lenger så sikkert ut. Vi har holdt en knapp på sensommeren, og gjør det fortsatt.

Nøkkelordet er «tålmodighet». De siste rentemøtene har Fed gjentatt at de vil være tålmodige med å sette opp renten, og at renteøkninger kun vil komme i små og forsiktige skritt, for ikke å ta knekken på en gryende oppgangskonjunktur. Etter signaler fra Yellen selv har markedet ventet at denne ordlyden vil fjernes fra rentebeskjeden som kommer i mars, og at den amerikanske sentralbanken vil følge opp med en renteheving to møter senere. På tirsdag løsrev Yellen seg fra denne oppfatningen, da hun understreket at en endring i Feds guiding ikke må tolkes som at en renteøkning nødvendigvis umiddelbart står på trappene. Yellen ønsker å opprettholde maksimal fleksibilitet dersom de økonomiske omstendighetene vil endre seg.

Den store depresjonen på 1930-tallet kaster fortsatt en lang skygge. I sentralbankkretser er det bred enighet om at Federal Reserve hevet rentene for tidlig og for drastisk etter krakket, og som sådan bidra til å gjøre depresjonen både dypere og lengre enn nødvendig. Dette har vært konsensus helt siden Milton Friedman skrev sin Monetary History of the United States i 1963.

Yellens største frykt er derfor å heve renten prematurt. Hun vil ikke bli husket som sentralbanksjefen som unødig drepte veksten i en stadig sunnere økonomi. Verden har fortsatt overflod av ledig kapasitet, og dermed lar inflasjonen vente på seg. I pengepolitikken er derfor fortsatt tålmodighet en dyd.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå