Kommentar: Start pensjonssparingen før det er for sent

Altfor mange venter unødvendig lenge med å starte sparing til alderdommen. Denne utsettelsen kan bli svært kostbar.

<p><b>KOSTBART:</b> Ikke utsett pensjonssparingen, mener E24s spaltist. Illustrasjonsfoto<br/></p>

KOSTBART: Ikke utsett pensjonssparingen, mener E24s spaltist. Illustrasjonsfoto

 
kommentar Lasse Ruud

Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening

Nå settes det stadig nye børsrekorder. Mange lurer på om det da er feil tidspunkt å starte langsiktig sparing. Men som man sier på engelsk: It's not about timing the market. It's about time in the market.

En fersk undersøkelse gjennomført av Verdipapirfondenes forening viser at de mellom 40 og 59 år står for over halvparten av sparingen gjennom faste spareavtaler i aksjefond.

Jeg er redd for at flere av disse har startet sparingen for sent. Hadde de startet sparingen tidligere, ville de sittet igjen med langt høyere avkastning som pensjonister – med lavere innsats.

Altfor mange venter unødvendig lenge med å starte sparing til alderdommen. Denne utsettelsen kan bli svært kostbar. Hvor mye ekstra sitter du igjen med som pensjonist hvis du som 25-åring setter 1.000 kroner i måneden i aksjefond? Hvis du oppnår en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8 prosent og pensjonerer deg ved fylte 67 år er svaret 4,1 millioner kroner (før skatt).

Forutsetningen om 8 prosent årlig avkastning kan man godt diskutere. Hovedpoenget mitt er ikke hvor høy avkastning som legges til grunn, men den store effekten du over så lang tid får av rentesrente, altså av at man ikke bare får avkastning på de pengene man har satt inn, men også avkastning på avkastningen.

Av de 4,1 millionene utgjør innskuddet ditt bare 504.000 kroner. Resten er avkastning. Du har altså nesten åttedoblet innsatsen.

Det blir som å rulle en snøball ned en skråning. Jo større den blir, jo mer ny snø drar den med seg for hver meter den ruller. Og jo lengre bakken er, jo sterkere blir denne snøballeffekten. For en 25-åring blir bakken lang og snøballeffekten kraftig.

En tusenlapp i måneden er overkommelig for de fleste, men for mange 25-åringer virker nok pensjonsalderen fjern og langsiktig sparing litt snusfornuftig. Dessuten går mange inn i en periode med utgifter i kø. Man skal ha et sted å bo og kanskje stifte familie.

Og toget har ikke gått om man utsetter egen pensjonssparing til man er i 30- eller 40-årene, men jo lenger man venter, jo mindre drahjelp får man av snøballeffekten.

Nærmer du deg 50, begynner bildet å endre seg dramatisk. Sparer du fra du er 50 til 67, må du spare 9.543 kroner i måneden for å sitte igjen med like mye som 25-åringen med en tusenlapp i måneden, altså 4,1 millioner kroner.

Venter du til du er 55, må du klare å sette av hele 17.132 kroner i måneden. Det blir drøyt for de aller fleste.

For 55-åringen utgjør innskuddet 60 prosent av sluttbeløpet mens det utgjør litt under halvparten for 50-åringen. Til sammenligning utgjør innskuddet bare 12 prosent av sluttbeløpet for 25-åringen.

Forskjellen er snøballeffekten. Du triller rett og slett snøballen ned en mye kortere skråning hvis du ikke begynner sparingen før du er 55 år.

Den dårlige nyheten er altså at når du passerer 50 så faller drahjelpen fra rentesrente påtagelig. Den gode nyheten er at rundt 50 er lønnen ofte på topp, og mange i den alderen har fått en mer romslig økonomi, som gir høyere spareevne enn i yngre år.

Det er heller ikke lenger igjen til pensjonsalderen enn at det er mulig å danne seg et visst inntrykk av hvordan du ligger an gjennom de tjenestepensjonsordninger du har vært deltager i, og i hvilken grad du har en underdekning som bør finansieres gjennom egen pensjonssparing.

I praksis koker dette for mange ned til et valg mellom å opprettholde et høyt forbruksnivå nå med den konsekvens at forbruksnivået må vesentlig ned som pensjonist, eller å iverksette en viss innstramming i dagens forbruksnivå av hensyn til ønsket forbruksnivå som pensjonist.

Mitt hovedpoeng er at denne eksersisen bør iverksettes før du er 50 år. Begynner du med fast sparing før du er femti, kan du nemlig fortsatt forvente relativt god drahjelp av rentesrente, av snøballeffekten. Men du bør ikke vente altfor lenge. Og aller helst bør spareregelen være: Full fart før femti.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå