Teknologi tetter «Stoltenberg-gapet»

Maskiner vil erstatte kollegaen din på arbeidsplassen. Er utviklingen uproblematisk for norske arbeidere?

<p><b>PRODUKTIVITETSGAP</b>: Kan teknologi minske produktivitetsgapte Jens Stoltenberg og de andre politikerene er uenige om hvordan skal tettes? Her fra åpningen av Technoport i Trondheim. <br/></p>

PRODUKTIVITETSGAP: Kan teknologi minske produktivitetsgapte Jens Stoltenberg og de andre politikerene er uenige om hvordan skal tettes? Her fra åpningen av Technoport i Trondheim. 

 
kommentar Bent Richard Eidem

Bent Richard Eidem er konserndirektør for business banking i Danske Bank.

Han har jobbet i forskjellige roller i Danske Bank, tidligere Fokus Bank, siden 2001 da han kom fra Sparebankenes Kredittselskap, som nå er en del av DNB. 

Eidem satt også tidligere som styremedlem i NTNU Technology Transfer AS.

På Kleven Verft i Ulsteinvik har roboter gitt fornyet tro på at Norge kan konkurrere med lavkostnadsland. Verftet benytter avanserte sveiseroboter som bidrar til å effektivisere sveiseprosessene på offshore-skipene verftet bygger. Der arbeidere før trengte én dag gjør robotene nå sveisejobben på 20 minutter. Det er kanskje ikke Terminator eller Star Wars-dimensjoner over robotene, men effektivt er det.

Los Angeles Times-journalist Ken Schwenke ble verdenskjent, bokstavelig talt, over natten da han ved hjelp av et hjemmelaget algoritmeprogram brukte tre minutter på å publisere en jordskjelvnyhet, mens han samtidig lå og sov. Dagen derpå var det nyheten om robotjournalisten som sendte sjokkbølger inn i nyhetsverden, ikke selve jordskjelvet. Resultatet ble at Schwenke måtte ut og dementere at programmet hans ville gjøre journalister overflødige. «For noen spesielle nyheter kan det spare journalister tid, men «robo-journalister» skal ikke erstatte mennesker», uttalte Schwenke til media, selv om det var akkurat det som hadde skjedd.

Varer kan leveres med droner, din medisinske kroppsstilstand kan overvåkes av digitale armbånd og snart reiser du med førerløse transportmidler. Kombinasjonen av høy båndbredde, internett, datateknologi, mikrochips og avansert programmering vil drive utviklingen i årene som kommer. MIT-professorene Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee har skapt debatt med sin nye bok «The Second Machine Age». Professorene mener at en ny maskinalder står foran oss. De teknologiske fremskrittene skjer nå i et større tempo kombinert med at oppgavene som maskinene overtar stadig er mer avanserte.

Der det før var lavkvalifiserte arbeidsoppgaver, ofte fysisk krevende, som ble «erstattet» av maskiner, er det nå de med høy utdanning og avanserte oppgaver som opplever å konkurrere med avansert teknologi. Brynjolfsson og McAfee har blåst liv i den gamle frykten om mennesket som erstattes av maskiner, men professorene er ikke spesielt bekymret. Historien viser at mennesket tilpasser seg hevder de. Sett i et konkurranseperspektiv, har vi egentlig noe annet valg enn å implementere produktivitetsøkende teknologi, selv om det overtar folks arbeidsoppgaver?

I 1987 hadde Danske Bank, den gang Fokus Bank, omtrent 3.500 ansatte i Norge. I dag har Danske Bank rundt 1.000 ansatte i Norge. Bankens produktivitet, målt ved verdiskapningen, har i samme periode økt femgangeren. Samtidig er det svært mange arbeidsoppgaver som ikke lenger eksisterer i den moderne banken. Nettbanken har erstattet skranken og de lokale filialene, og digitaliseringen av banktjenester fortsetter den dag i dag. Vi vet ikke annet om fremtiden enn at vi må fortsette å være i front av utviklingen. Alternativet er ikke et alternativ.

I løpet av 2013 kjøpte Google åtte gründerselskaper som utvikler robotlignende teknologi, Amazon effektiviserer netthandel ved å satse ytterligere på automatisering av varehusene, og 3D-printing er på full fart inn i konsumentenes verden. Alt dette og mye mer vil påvirke hverdagen vår de kommende årene.

Når Erna Solberg og Jens Stoltenberg er uenige om årsaken til produktivitetsgapet i Norge er det betryggende å høre at begge vil satse på nyskaping, teknologi og fremtidige vekstnæringer. Produktivitetsgapet i Norge kan reduseres hvis vi legger til rette for å utvikle nye ideer, ny teknologi, nye næringer og ny kompetanse. Vi mennesker er skapt til å skape.

Rutineoppgavene kan robotene ta seg av, til den dagen de finner opp en forbedret versjon av seg selv.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå