Øystein Dørum

Født: 1962 i Bærum.

Øystein Dørum har vært sjeføkonom i DnB Nor Markets siden 1998. Han har tidligere vært underdirektør i Finansdepartementet og seniorøkonom i Sparebanken Nor. Dørum er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og London School of Economics.

Avhengig av: Musikk.

Drømmebil: VW Caravelle minibuss

Angrer på: At jeg aldri kom meg til Afrika

Favorittartist: Rolling Stones (men listen over gode artister blir lengre og lengre for hvert år).

Beste bok: “Vredens druer” av John Steinbeck.

Vi betaler nå mindre enn 7,75 kroner for en euro og om lag 5,45 for en dollar, sistnevnte det laveste siden vinteren 1981. Handelsveid har kronen styrket seg med nesten 10 prosent det siste året, og er på sitt sterkeste siden begynnelsen av 2003.

Hvorfor er kronen så sterk? Det er særlig tre faktorer som driver kronen. Normalt styrker kronen seg når norske renter stiger relativt til rentene i utlandet, når oljeprisen stiger, og når utlendingenes risikoappetitt øker. Høye norske renter gir utlendingene bedre betalt for å plassere penger i Norge. Høy oljepris gjør Norge rikere, slik at vi kan tillate oss flere jobber i skjermet sektor og færre i konkurranseutsatt, en overflytning som delvis lar seg realisere gjennom sterkere krone og dermed svekket konkurranseevne. Høy oljepris løfter dessuten aksjekursene og trekker flere utlendinger til Oslo Børs.

Planlegger du USA-ferie det neste året, dra nå

Når svingningene i valutamarkedet er store, og risikoen ved å ta valutaposisjoner er stor, skyr normalt utenlandske investorer kronen, siden kronen – la oss bare innrømme det – i global sammenheng er en liten, illikvid fillevaluta der det kan være krevende, og kostbart, å komme seg ut når markedet snur.

Hva har skjedd i høst? Nyheter om enda råtnere boliglån i USA enn tidligere antatt, sendte markedene utfor bakke i juli og august. Svingningene i valutamarkedet steg til nivåer vi ikke hadde sett de siste ti årene. I slike situasjoner er kronen lite etterspurt. Sakte, men sikkert er imidlertid tilliten i finansmarkedene vendt tilbake, først i aksjemarkedet, etter hvert også i andre markeder.

Omfanget av såkalte "carry trades", der man låner i lavrentevalutaer og plasserer i høyrentevalutaer (en høyrisikoaffære!) har tatt seg opp igjen. Plutselig er ikke kronen en farlig valuta lengre, og investorene kan fokusere på mer fundamentale forhold: Renteforskjellen mellom norske og europeiske kortrenter, som var null for ett år siden, er nå vel 1 prosentenhet. Ett fat olje koster nå over 80 dollar, mot 60 dollar for ett år siden. Det blinker på skjermene: KJØP NORSKE KRONER!

At kronen styrker seg særlig mye mot dollar avspeiler bare den generelle dollarsvekkelsen. Denne skyldes på sin side dels USAs store handelsunderskudd, og dels lavere vekst- og renteforskjell i USAs disfavør det siste året.

En sterkere krone er en blandet fornøyelse. Den åpenbare fordelen er mer for pengene når man er utenlands (i begynnelsen av november skal jeg gå bananas i New Yorks platebutikker med mine petrokroner). Importen til Norge blir også billigere, på litt lenger sikt. Den like åpenbare ulempen er at vår eksport blir dyrere. Vi priser oss ut. Eller – siden norske eksportører gjennomgående må ta til takke med de rådende priser på verdensmarkedet – fortjenesten svekkes. For fiskeforedlingsbedriften som kjøper råstoff betalt med norske kroner, og selger frossen eller tørket fisk utenlands i dollar, slår dollarsvekkelsen rett inn på bunnlinjen. Mens gevinstene av kronestyrkingen kommer oss alle til gode (og mest de reiseglade), rammer ulempene skjevere.

Kronestyrkingen betyr også noe for renten, siden sterkere krone som nevnt betyr lavere importprisvekst og inntjeningssvikt og lavere aktivitet i konkurranseutsatt næringsliv. Kronekursen er nå vel 6 prosent sterkere enn Norges Bank la til grunn da de trakk opp sin fremtidige rentebane i juni. Skal vi tro Norges Banks egne beregninger demper dette inflasjonen tilsvarende en renteendring på ½ prosentenhet. Alt annet like betyr dette at Norges Bank kan senke sin rentebane med ½ prosentenhet når neste pengepolitiske rapport legges frem onsdag 31. oktober. Da vil styringsrenten toppe ut på 5¼ prosent og ikke 5¾ prosent som tidligere angitt.

Men alt annet er selvfølgelig ikke likt. På den ene siden synes vekstutsiktene internasjonalt noe svakere enn i sommer, på den annen side fortsetter norsk økonomi å overraske på oppsiden, godt hjulpet av rekordhøye oljepriser og –inntekter.

Norges Bank vil dessuten ikke la enhver kronestyrking påvirke rentesettingen. Etter forrige rentemøte ordla sentralbanken seg slik: ”Hvis uroen i de internasjonale finansmarkedene varer ved og hvis kronen holder seg sterk, og det får betydelige virkninger på utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen, kan Norges Banks styringsrente bli satt opp mindre enn vi så for oss i juni.” Med andre ord: Finansuro og sterkere krone er ikke nok. Det skal også påvirke inflasjons- og vekstutsiktene før Norges Bank gjør noe med rentebanen.

Å spå om kronekursen er en dristig øvelse, for usikkerheten er stor. Men vi tror nå at kronekursen er tett på toppen, ikke minst mot amerikanske dollar. Grunnleggende er at kronen over tid har vist seg å bevege seg rundt et langsiktig gjennomsnitt, i området rundt 8 kroner per euro. Vi tror heller ikke kronen vil få mye drahjelp fremover fra vesentlig videre økning i oljeprisen eller fra vesentlig høyere renteforskjell. (Om ett år tror vi norske kortrenter vil ligge 1¼ prosentenhet over europeiske, bare marginalt høyere enn i dag.) Mye av kronestyrkingen er drevet av utlendinger med kort horisont. Så lenge kronen går sterkere, er de med videre. Når kronestyrkingen stopper opp, tar de gevinst og selger seg ut. Dette vil svekke kronen. I løpet av de neste tolv månedene vil vi på ny se 8-tallet mot euro.

Vi regner med at dollaren skal trende videre nedover, for USAs handelsunderskudd og finansieringsbehov forsvinner ikke over natten, for å si det mildt. Men dollaren har nå fått lovlig mye juling i løpet av kort tid. Mye negativt er priset inn. Vi venter ikke at amerikansk økonomi skal kollapse under vekten av et svakere boligmarked. Halvveis ut i 2008 tror vi veksten vil ta seg opp igjen, og mot slutten av 2008 tror vi dollaren vil koste rundt 5,80 kroner.

Med andre ord: Planlegger du USA-ferie det neste året, dra nå. Sitter du som eksportør og vurderer sikring av valutainntekter, gi tål, det blir trolig rimeligere å gjøre slik sikring senere. Men om du er importør, kan du kanskje vurdere å kjøpe noe mer valuta nå enn normalt.

NOK nå.