Michael Kitson som underviser i makroøkonomi ved Cambridge University i Storbritannia, hevder at økonomi som fag er blitt altfor matematisk. Det trenger å åpne seg opp for andre måter å se tingene på. «Økonomifaget må bli bredere, og mindre arrogant», sier han.

Chartered Financial Analyst Society i Storbritannia, som har ansvaret for utdanningen av autoriserte finansanalytikere, vil at om lag 15 prosent av pensum for finansanalytikere skal være praktisk historie om finansmarkeder.

Betydningen av god likviditet, av psykologiske forhold og av hvilke konsekvenser feilslåtte reguleringer kan få, er det viktig å ha et aktivt forhold til, mener de som har ansvaret for denne utdanningen.

Allerede i 1997 konstaterte professor Robert Solow ved MIT økonomers uheldige tendens til å bruke samme modeller, uavhengig av tid og sted. Man finner fram til tallserier over de variable modellene krever, og lar datamaskinen gjøre resten. Men tid og sted er av betydning, sier Solow.

Det har sammenheng med begrepet refleksivitet, som George Soros, mannen som tvang Storbritannia ut av fastkurssamarbeidet i Europa i september 1992 og i samme slengen tjente en milliarder dollar, er opptatt av.

I økonomien er det slik at hva folk tror og tenker er av betydning for hvordan de handler. Det er viktig å danne seg et bilde av den rådende tidsånden, hvilke debatter som raser, og hvordan slike forhold virker inn på folks beslutninger og atferd.

Solow og Soros vurderinger underbygger argumentet om at økonomisk historie bør få en større plass i undervisningen i finans og i moderne makroteori.

Nylig besluttet Finanstilsynet i Norge at kravet om egenkapital ved kjøp av bolig skulle heves fra 10 til 15 prosent. Samtidig skal det vanligvis ikke avtales avdragsfrihet dersom egenkapitalen er under 30 prosent. Dette er ment som retningslinjer som Finanstilsynet vil følge med på, men ikke som et absolutt krav ved et hvert boligkjøp.

Det er bedre å søke å forhindre en boble i boligmarkedet, enn å skulle rydde opp etter at den har sprukket. Det har vi erfaring med i Norge, jamfør boligboblen som sprakk tidlig på 1990-tallet med den konsekvens at boligprisene sank med 40 prosent.

Ettersom renten ikke kan heves på grunn av den generelle tilstanden i internasjonal økonomi, synes kravene om økt egenkapital og at det normalt skal betales avdrag både rimelige og fornuftige i dagens opphetede boligmarked.

At tiltaket i første omgang kan føre til dempet aktivitet i boligbyggingen, må ikke ha som konsekvens at Finanstilsynet unnlater å gjøre jobben sin. Finansinstitusjoner som i frykt for å miste markedsandeler føler seg presset til å gi boliglån utover hva de selv finner rimelig, er trolig glad for denne beslutningen fra Finanstilsynet.

I 2003 og 2004 skulle Tyskland vært bøtelagt for sin uansvarlige finanspolitikk. Men i stedet ble reglene endret. Tysklands «ulovlige» atferd ble med ett «lovlig».

I 2010 og 2011 hendte noe tilsvarende. Etter reglene skulle verken Den europeiske sentralbank eller land enkeltvis bidra til å sikre at andre euroland betjente sin statsgjeld. Men reglene ble brutt. Hellas fikk hjelp. Det forhindret en restrukturering av gresk statsgjeld som burde ha funnet sted for mer enn et år siden. Når reaksjonsmønstre som er gjort kjent ikke etterleves, skapes det uklarheter og usikkerhet.

Dagens dilemma med euro går slik: Man kan velge å stramme kraftig inn på finanspolitikken i 2012, det vil si redusere offentlig etterspørsel. Ettersom man ikke kan forvente noen særlig fart i privat etterspørsel i EU de neste tolv månedene, er dette en oppskrift på nedgangstider.

Eller man kan gi seg selv lenger tid. La finanspolitikken være ekspansiv i år, samtidig som tiltak i dag vedtas for konsolidering av de statlige finansene i de enkelte eurolandene fra 2013 og utover. Ved at myndighetene i euroland tidligere har gjort sitt reaksjonsmønster klart, for i neste omgang ikke å reagere som lovet, svekkes troverdigheten av en slik politikk.

Historien et land har setter begrensninger på hvilken politikk man i dag kan føre.