Om få dager starter forhandlingene i årets lønnsoppgjør. Først ut er Fellesforbundet i LO og Norsk Industri, som er NHOs største landsforening. Resultatet av dette oppgjøret blir førende for de påfølgende forhandlingene utover våren. Det blir med andre ord svært spennende å følge med på hva utfallet blir.

Det står nemlig ikke så veldig bra til med industrien i Norge akkurat nå.

Tidsskriftet Mandag Morgen meldte i forrige uke om investeringstørke i fastlands-Norge. Basert på en rundspørring hos 20 av de viktigste industribedriftene i Norge var tilbakemeldingen ganske entydig: De store investeringene for norske industribedrifter foregår nå i utlandet. Eksemplene som nevnes er Yaras oppkjøpsvilje i USA, samt RECs og Hydros kjempeinvesteringer i Singapore og Qatar.

Nyinvesteringer er viktig om vi fortsatt skal ha produksjon i Norge. Jeg forstår selvfølgelig at norske eksportbedrifter har behov for å gjøre investeringer i utlandet, men dersom det går på bekostning av investeringer i Norge er det grunn til bekymring. Bare i fjor forsvant 12.500 industriarbeidsplasser i Norge og det en trend som har pågått lenge.

Det er ingen hemmelighet at norsk arbeidskraft er dyr. Og svært mye dyrere enn de fleste andre land i verden. 19 februar offentliggjorde Arbeidsdepartementet den foreløpige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget.

Rapporten gir en oversikt over utviklingen de senere år i lønninger, inntekter, priser og den norske konkurranseevnen. I følge rapporten var den gjennomsnittlige timelønnskostnaden for ansatte i industrien i Norge i 2009 anslagsvis 23 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta.

For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 46 prosent over handelspartnernes. Vi begynner altså forferdelig langt bak i den internasjonale konkurransen.

Lønnskostnadene alene er ikke det eneste som påvirker vår konkurranseevne overfor utlandet. Valutakurs og rentenivå spiller også inn. Det er bare så synd at samtlige parametere i øyeblikket går imot oss. Høyt lønnsnivå og sterk krone har vi allerede.

Det er også tegn som tyder på at norske renter kommer til å stige i løpet av året, og raskere enn hos våre handelspartnere. Om vi arbeider aldri så smart, eller er aldri så effektive - så har de Olympiske Lekene vist oss at selv ikke Petter Northug klarer å ta gull når han starter 37 sekunder bak svenskene på stafetten.

Det er sikkert ingen overraskelse at jeg håper på et moderat lønnsoppgjør i år. Men jeg registrerer med glede at jeg ikke er den eneste. LO-leder Roar Flåten gikk i forrige uke ut og varslet et moderat lønnsoppgjør. Han tror årets lønnsoppgjør blir halvert i forhold til tidligere år. De siste årene har norske lønninger steget med rundt 4 prosent i året. Nå kan det altså bli ned på 2-tallet.

Rundt 275.000 nordmenn er sysselsatt i industrien. Det utgjør omtrent 11 prosent av den totale arbeidsstokken. Det høres kanskje ikke så mye ut. Men Industrien skaper en rekke ringvirkninger og har stor betydning for andre norske bransjer som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse.

Tross alt går det an å drive en industribedrift uten kantine, men det er umulig å drive kantine uten en industribedrift.