Spaltistbilde

Herleif Håvik

Født: 3. September 1967 i Bergen

Håvik er leder for rente- og kreditthandel i Nordea Markets. Han har tidligere vært forvalter i Oljefondet og i Barclays Capital, og har vært analysesjef kreditt i Pareto Securities. Utdannet samfunnsøkonom ved høyere avdeling, Norges Handelshøyskole og Heriot-Watt University.

Avhengig av: Blackberry'en

Drømmebil: Ferrari 612

Angrer på: At jeg har sløst mye energi på å angre

Favorittartist: Avhenger av humøret og formålet

Beste bok: Stone Junction av Jim Dodge

ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

For ett år siden smalt kredittmarkedet i veggen så det sang. Nå kommer konkursene. Vi har allerede passert antallet for 2007 og vi må tilbake til august 2003 for å finne like mange konkurser i det internasjonale kredittmarkedet som vi hadde i mai. Og vi kan vente oss flere – mange flere, i følge kredittvurderingsbyrået Moody’s.

I takt med at eiendomsmarkedet i USA og de internasjonale bankene rullet over i fjor, flyktet investorer fra risikoutsatte selskaper. Kredittmarginene økte fra meningsløst lavpunkt på 270 basispunkter i mai 2007 til 800 punkter i mars i år (se graf nederst). Ett basispunkt er 0,01 prosent.

Når veksten i økonomien avtar, arbeidsledigheten stiger, forbruket faller og tilgangen til kapital reduseres samtidig som den blir dyrere, da skal du helst har orden på finansene. Per definisjon har ikke høyrenteselskap dette, og tradisjonelt tar det ett år fra veksten i økonomien avtar kraftig til disse selskapene får problemer med å møte forpliktelsene. Der er vi nå.

Konkurstakten i mai var 2 prosent for høyrenteselskaper, opp fra rundt 1 prosent ved årsskiftet (se grafen). Moody’s predikerer at vi når fem prosent ved årsskiftet og 6,3 prosent om ett år. Bare i for resten av 2008 kan vi altså vente 70 flere konkurser. I løpet av fem år tror Moody’s – hold deg fast – at ett av fire høyrisikoselskap forsvinner (se faktaboks om definisjonen av høyrisikoselskaper).

Ikke bare er dette et høyt anslag, på linje med tidligere toppnoteringer som i 2003, men det betyr også at ratingselskapet ser for seg en raskere oppbygging av konkursratene enn i perioden 1998 til 2003. Og det var på ingen måte en morsom periode for investorer. Den inneholdt både Asia-krise, it-boble, sammenbrudd i Latin-Amerika, terror-anslag, kriger mot synlige og usynlige fiender, og store regnskapsskandaler. Det skal godt gjøres nok en gang å rote det til for seg selv på den måten.

Likevel, med den nåværende utviklingen i global inflasjon og vekst synes Moody’s prediksjoner mer håpefulle enn realistiske. I modellen ligger de nemlig inne med stabil arbeidsledighet og fallende kredittmarginer.

Utleder vi misligholdsrater fra markedsprisene finner vi 35 prosent konkurssannsynlighet i løpet av de neste fem årene. Dette stemmer bedre med Moody’s nedside-scenario hvor ett av ti selskaper forsvinner i løpet av tolv måneder og fire av ti innen fem år. Skjer dette passerer vi konkurstoppen fra 2003.

Markedsprisene indiker også at konkursratene er på vei opp. Hver gang kredittmarginene øker kraftig, slik de nå har gjort, følger konkursratene raskt etter. Etter uroen på begynnelsen av 90-tallet, falt marginene før konkursene også på veien ned. Slik var det ikke etter toppen i 2003. To falske topp-noteringer i henholdsvis 2000 (it-boblen) og 2001 (11 september) satt godt i, og markedet snudde ikke før tre kvartaler etter toppnoteringen for konkurser i januar 2002.

Så selv om Moody’s sin modell for fremskrivninger har ropt ulv, ulv siden oktober 2004, gjør man lurt i å følge ekstra godt med i utviklingen fremover. Økt mislighold i seg selv vil bidra til å sende kredittmarginene videre oppover, selv om mye er neddiskontert i prisene allerede.

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.