Årstalen er lenge blitt ansett som en den viktigste talen fra sentralbanksjefen. Da har Banken mulighet til å vise frem institusjonen for en bred krets av politikere, næringslivstopper, akademikere og journalister.

Årstalemiddagen har også en lang tradisjon som Banken ønsker å videreføre.

Sjekk E24s Årstale-guide med alle årstaler siden 1922

Kanskje var det derfor Norges Bank et drøyt kvarter før den nye sentralbanksjefen entret talestolen sendte ut en pressemelding med detaljert meny for middagen og bordplassering.

Enkelte synes nok at gjestelisten er like interessant som selve talen, og denne gangen var det kanskje flere som syntes det. De som hadde håpet at sentralbanksjefen skulle gi nye signaler om innrettingen av pengepolitikken eller den aktuelle rentesettingen fremover ble nok skuffet.

Talen inneholdt lite nytt. Noe av det mest iøynefallende sammenlignet med Gjedrems taler var at avslutningen «Takk for at dere ville høre på» ikke var der og at talen fra blottet for dikt.

Se video med næringslivstoppenes reaksjoner og terningkast

Men sannsynligvis var mangel på nyheter også selve poenget med talen. Før Olsen tiltrådte som ny sentralbanksjef spekulerte nesten alle i hvilken retning pengepolitikken ville ta. Ville han legge mer vekt på kronekursen enn tidligere? Ville inflasjonsstyringen kanskje bli mer fleksibel enn tidligere?

Olsens budskap er snarere at rammeverket for pengepolitikken, slik vi kjenner den, vil bli videreført. Det er faktisk et viktig budskap i seg selv.

Hvorfor? Fordi arbeidet med å skape tillit til at vi kan forvente lav og stabil inflasjon har kostet. I 2002 valgte sentralbanksjefen sette renten langt høyere enn andre land for vi skulle forstå at lønnskostnadene ikke kan løpe løpsk under et inflasjonsmål.

Alle er kanskje ikke enig i at denne hendelsen bidro til å skape økt tillit til Norges Bank, men denne og andre utfordringer det siste tiåret har likevel gitt læring som Øystein Olsen nå kan nye godt av - og som det kan være kostbart å miste.

For eksempel kan vi regne med at inflasjonsstyringen fremover vil bli mer fleksibel sammenlignet med det vi opplevde for nesten ti år siden. Olsen vil sannsynligvis legge mer vekt på hensynet til stabil økonomi og å unngå bobler enn hva Gjedrem i snitt gjorde under hans tid.

Men det er faktisk takket være Gjedrem selv. Uten hans stadige påminnelser om at lav og stabil inflasjon er jobb nummer én for sentralbanken, så ville det kanskje ikke vært mulig å ta særlig hensyn til andre utfordringer når renten settes.

Nettopp fordi denne fleksibiliteten kan være lett å miste, så forsøker Olsen å overbevise oss alle om at han vil fortsette i nøyaktig samme spor som hans forgjenger avsluttet sin tid. Han virket nesten bekymret for at folk skal tro at inflasjonen stabiliseres av seg selv, og viste til de vonde erfaringene fra 1970-tallet.

Nettopp disse erfaringene kan være mer relevante nå enn noen gang siden. Mange land opplever en kombinasjon av lav vekst og tiltakende inflasjon. Dersom høyere inflasjon blir bygd inn i forventningene, kan vi risikere enn ny stagflasjonsperiode. Det vil ikke sentralbankene tolerere.

Olsen synes imidlertid å være minst like bekymret for det motsatte scenarioet, nemlig at inflasjonen i Norge skal bli for lav og veksten for høy. Denne bekymringen er kanskje vanskelig for alle å dele, men innebærer uansett at renten i dag holdes på et noe lavere nivå enn realøkonomi, boligpriser og gjeld skulle tilsi.

Denne avveiningen kan bli Olsen virkelige prøve som sentralbanksjef, noe han er smertelig klar over selv. Han brukte deler av talen på å uttrykke bekymring for høy gjeld og stigende boligpriser, som driver hverandre. Dette er først og fremst et problem som må møtes gjennom regelverket, men det kan ta tid. I mellomtiden bør ikke renten holdes for lav for lenge.

Les også E24-redaktør Per Valebrokk: Sentralbanksjefen fraskriver seg ansvaret

Sjeføkonom: Han overser problemet