Spør en student fra Japan eller Sør-Korea hva de synes om sin egen skoletid, eller sjekk ut selvmordsraten blant japanske gymnasiaster, og du får en indikator på at norsk skole har visse kvaliteter som ikke er fremme i dagens debatt. For hva er det nå som foregår?

Jo, etter at Pisa-undersøkelsen ble offentliggjort har norske næringslivsledere og opposisjonspolitikere fått et nytt felt å konkurrere i, nemlig elendighetsbeskrivelsen av norsk skole.

Aller først: PISA er ikke en måling av kvaliteten på norsk skole, men en måling av visse ferdigheter i visse situasjoner i tre sentrale fag på et gitt alderstrinn. PISA-undersøkelsen er en test av de aller fleste elever et klassetrinn i OECD-landene, og testene er utformet slik at de skal være like i alle landene. Den norske rapporten om undersøkelsen er innsiktsfull lesning og finnes på www.pisa.no.

Det som er åpenbart er at norske 15-åringer – sammenlignet med snittet i OECD – presterer dårlig både i lesing, matematikk og naturfag. Andre fag er ikke undersøkt. Disse funnene er troverdige, i og med at andre undersøkelser også peker i samme retning. Verre enn å være under snittet, er det sannsynligvis at noen ferdigheter ser ut til å svekkes, som lesing.

Det synes å være allmenn enighet om at norsk skole må bli bedre på disse feltene, men likefullt er det viktig å stille visse spørsmål:

• Vi vet av tidligere undersøkelser at hvis man sammenligner nivået på 18-åringer så ser forskjellene ut til å bli utjevnet, noe som også er logisk hvis man vet hvordan norsk skole fungerer. En slik undersøkelse kommer til våren, og den kan kanskje gi oss svar på om dette fortsatt er tilfellet.

• En rekke andre undersøkelser viser at norske elever har det bra på skolen, at miljøet er bedre enn i en rekke andre land (PDF-format). Den samfunnsmessige effekten av et godt skolemiljø er vanskelig å måle, men åpenbart viktig.

• Enkelte av de landene som gjør det godt, slik som Sør-Korea har skoler de fleste av oss ikke ville hatt barna våre på. Jeg har hatt studenter fra flere ulike asiatiske land. De er gode til å pugge, men utmerker seg sjelden ved å være kreative og selvstendige. Dessuten har de ofte mange vonde minner fra sin egen skoletid.

• Norge har større andel av befolkningen under høyere utdanning enn de aller fleste andre land i OECD. Det er kanskje en mer interessant indikator på om norsk skole er bra.

• Pisa undersøker tre fag. De er viktige, men i en globalisert økonomi der alle sier at vi må leve av å være kreative, så hadde det vært interessant å se hvordan kvaliteten er i formingsfag og engelsk. Hvilken rangering ville finnene eller japanerne ha oppnådd i engelsk?

• Det ser ikke ut til å være en sterk relasjon mellom økonomisk vekst og score i Pisa. Danmark som har verdens sterkeste økonomi, sammen med den mer oljebaserte her til lands, gjør det bare litt bedre enn Norge og mye dårligere enn Finland på Pisa-undersøkelsen. Finnene har til tross for Nokia et BNP per innbygger som er omlag 25 prosent lavere enn Danmark.

• Nordmenn scorer høyt i IQ-undersøkelser, høyere enn i Pisa. Selv om mange slike undersøkelser er dubiøse, kan de ha noe for seg. Og IQ-en i den norske befolkningen ser ut til å øke, jevnt og trutt.

Stein Erik Hagen uttalte til Dagens Næringsliv i julen at "Kvaliteten på våre 15-åringer. En skam. Vi er under snittet i OECD". Carl I. Hagen var ute og meldte at "Ap har fått den skolen de har ønsket seg", og Høyre mente at Pisa-undersøkelsen konkluderer med at Høyres skolepolitikk er best. Men hvis de to mennene med etternavn Hagen har lest rapporten har de ikke skjønt hva som står der, og hvis Høyre er overbevist om at den er et forsvar for deres skolepolitikk, må de ha glemt at de selv har hatt makten over sektoren i mange av de årene som undersøkelsen studerer.

Pisa-undersøkelsen er ikke annet enn den utgir seg for, og når norske politikere, næringslivsledere og NHO later som om dette arbeidet er noe de kan og bør utnytte politisk, er det ganske deprimerende. Mange av dem kombinerer dårlig leseevne med ubegavede analyser. Kanskje er det her det virkelige sammenbruddet i det såkalte kunnskapssamfunnet finnes?

Les også Jarle Aabøs kommentar: Grunnskolen er bokløsog svaret fra rektor Ellen Larsen:Skolen er ikke bokløs