Organtransplantasjon av hjerte, lunge, lever, nyre og bukspyttkjertel er nå nærmest blitt dagligdags.

For å kunne tilby en trengende pasient et mest mulig optimalt organ, er det utviklet et organisert utvekslingssamarbeid mellom land i Europa.

Men fortsatt dør mange mennesker i ventekøen. Behovet for organ er større enn tilbudet. Å kjøpe seg frem i køen via et privat alternativ, er ikke mulig i Vesten da det ikke er lov til å sette en "pris" på et donororgan.

Når offentlige tilbud ikke strekker til, tar det private initiativ gjerne over. I denne sammenhengen har det negativt ladete begrepet "organturisme" dukket opp, i betydningen at relativt velstående mennesker fra vesten drar til utviklingsland og betaler for organtransplantasjon der. Mange reagerer spesielt på at noen "bakmenn" tjener penger på denne aktiviteten. Hva er egentlig så galt med dette?

Vi har stort sett en fri personlig kapitalanvendelse her i landet. Noen benytter seg av denne retten til å bruke 20 – 30 tusen beskattede kroner per år på å forkorte livene sine med bl. a. sigarettrøyk.

En annen og stadig økende andel av befolkningen benytter sine disponible inntekter til å tilføre kroppene sine store mengder fettholdige matprodukter og/eller rusmidler, med fedme, diabetes, hjerte- /kar sykdommer og sosiale lidelser som livsforkortende konsekvenser.

Noen velger å benytte sin kapital til å pynte på kroppene sine med hjelp av kosmetisk kirurgi eller fettsuging. Andre igjen prioriterer kropp og sunnhet, med fornuftige kombinasjoner av riktig kosthold og trening.

I hele den vestlige verden kan man kjøpe seg god eller dårlig helse, penere kropp, hjelp til å få barn eller enhver annen vare eller tjeneste, hvorav mesteparten av profitten ofte går til kapitaleierne. Alle disse transaksjonene skjer daglig i skjæringspunktet mellom tilbud, etterspørsel og til riktig pris, som selvfølgeligheter i et økonomisk system som gir mennesker valgmuligheter.

Hva er egentlig forskjellen på å sette en pris på nyrer, lever eller hjerter i forhold til andre varer og tjenester?

Mantraet i dagen samfunn er resirkulering og ressursutnyttelse, men hvorfor skal dette begrenses til metaller og tomflasker?

Hvem er det som egentlig har bevisbyrden når man bokstavelig talt lar organ fra avrettete fanger eller for den slags skyld lar aborterte fostre i realiteten blir destruert i stedet for å bruke dem til å redde liv eller øke livskvaliteten til mennesker som vil prioritere livet?

Hva er egentlig problemet med at folk kjøper seg nytt liv via et internasjonalt organmarked, hensyntatt at andre mennesker betaler for retten til en tidlig død via tobakk, usunn mat, rusmissbruk, fysisk inaktivitet eller risikosport?

De fleste mennesker og kanskje også pattedyr er villig til å ofre seg for sitt avkom. Hvem er det som har rett til å frata en fattig indisk bonde muligheten til å selge eksempelvis en nyre, for å kunne gi barna sine en start i livet som han selv ikke hadde, bare fordi "noen i mellom" får mesteparten av profitten?

Hvorfor er det i orden å tjene penger på helse i den vestlige verden og ikke i utviklingsland?

Hva er egentlig mest eller minst etisk, å sende en (relativt velstående) uskyldig person i døden eller å gravlegge en henrettet kinesisk fange uten hjerte?

Hvem er det som egentlig har rett til å sende mennesker i døden bare fordi at noen profitterer på at de vil leve?

Flere kommentarer på E24.