Jeg er overbevist om at Høyre og FrP kan samarbeide godt i regjering. Både når det gjelder skatter og avgifter, skole og utdanning, helse og omsorg og en rekke andre områder kan Høyre og FrP stå sammen om en fornying av Norge. Der kan gjerne Venstre og KrF bli med også, for min del. Men det må de nesten finne ut av selv.

Norsk høyreside er ikke Margareth Thatcher på speed, selv om Helga Pedersen prøver å fremstille det slik. Allikevel mener jeg det går et tydelig skille mellom oss og venstresiden når det gjelder troen på bevilgninger over offentlige budsjett. En sosialdemokrat uten penger, er også tom for ideer, der en konservativ fortsatt har ideer, selv når budsjettene strammes inn.

Troen på at en stadig større stat er løsningen på alle våre utfordringer, og at alle problemer man kaster penger på forsvinner som dugg for solen, er høyresiden rett og slett uenig med regjeringen i.

Det er bare å høre hvordan Jens Stoltenberg snakker mer og mer om beløp, men stadig mindre om hva beløpet har skapt av resultater. Et kostbart helsevesen hvor køene øker er ikke halvveis bra. Det er dobbelt dumt.

I forrige uke var det finansdebatt i Stortinget, og ikke overraskende snakket alle partiene om Høyre. I media får normalt opposisjonens alternative statsbudsjett ca en tredjedel av oppmerksomheten som Maria Haukaas Storeng fikk da hun gikk ut av "Skal vi danse" for andre gang. I den grad de har fått oppmerksomhet i år, har det handlet om hvor vidt Høyre og FrP nærmer seg hverandre eller ikke. Her er forvirringen total, skal vi tro norske kommentatorer. Et kostbart helsevesen hvor køene øker er ikke halvveis bra. Det er dobbelt dumt.

De rød/grønne, og til og med de gule/grønne i sentrum, har derimot bestemt seg: Høyre og FrP har nærmet seg hverandre i sine alternative budsjett. Det var det langt færre som skrev og sa i fjor, selv om det var mer sant da enn nå. For i fjorårets alternative budsjett gikk både Høyre og FrP inn for å redusere bruken av oljepenger i forhold til regjeringen. I år er Høyre på samme oljepengebruk, mens FrP er tilbake i gamle vaner hvor pengene sitter løst og løftene er mange.

Svært ofte argumenteres det mot en slik oljepengebruk med at det er uansvarlig, legger press på krona og rentene vil stige. Det kan godt hende at det stemmer, men personlig mener jeg bare at det er veldig sosialdemokratisk å gripe til offentlige bevilgninger hver gang det dukker opp et problem. Det er en mer uinteressant debatt om det er dagens skattepenger eller fremtidens pensjoner som blåser opp budsjettet, så lenge budsjettet blir stadig mer omfattende.

Det som slår meg er at svært mange i Fremskrittspartiet omtaler seg selv som liberalister. De aller fleste nevner til og med Ayn Rand som sin favorittforfatter i diverse portrettintervju. Nå er nok ikke jeg den på norsk høyreside som har lest mest Ayn Rand, men jeg er ganske sikker på at hun ikke først og fremst mente staten var for stor med feil penger. Jeg tror hun mente staten var for stor. Punktum.

Som konservativ mener jeg en ny, borgerlig regjering ikke kan fortsette å bruke mer og mer penger på offentlig forbruk. Om den gjør det, er den verken ny eller borgerlig.