Spaltistbilde

Jan Arild Snoen

Født: 4. januar 1964 på Lena (eller strengt tatt Gjøvik, hvor sykehuset er)

Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.

Avhengig av: Bredbåndsoppkobling

Drømmebil: Har ikke førerkort, men liker å sitte på i romslige amerikanere, som en Buick Le Sabre.

Angrer på: Det får dere ikke vite!

Favorittartist: U2

Beste bok: GULag-arkipelet av Aleksander Solsjenitsyn formet en 16-åring for livet.

ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Har du fått med deg at nesten halvparten av utgiftsreduksjonene i det amerikanske budsjettforliket vil ramme forsvar og sikkerhet?

Ikke det? Ikke så rart, for norsk presse har systematisk retusjert bort dette viktige faktumet – enten ved å la være å nevne det hele tatt, eller nevne forsvarskutt i en bisetning. Dermed forsterkes også inntrykket av at republikanerne har fått det som de ville.

Men at forliket først og fremst vil ramme svake grupper har du nok fått med deg, tenker jeg?

For det terpes det på i alle medier. Med Ole O. Moen som upålitelig kilde spres denne feilinformasjonen av Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK – og E24. Jeg har vanskelig for å forstå at Moen og de norske journalistene kan ha tatt seg bryet med å lese det korte sammendraget med nøkkelinformasjon om avtalen som Obama-administrasjonen har sendt ut.

Det skal i første fase kuttes 917 milliarder dollar samlet frem til 2021, i forhold til de økningene som ligger i langtidsbudsjettene. Kuttene øker gradvis – 21 milliarder dollar i 2012, 42 milliarder året etter. 350 av disse milliardene kommer fra forsvar og sikkerhet. Bistand ligger også i denne samleposten.

I november skal en kommisjon bestående av seks republikanere og seks demokrater legge frem en pakke der budsjettbalansen skal bedres med ytterligere 1.500 milliarder fra 2013 til 2021. Her er det også mulig med skatteøkninger, men jeg tror sjansen for enighet om vesentlige slike er svært liten.

Blir kommisjonen delt på midten, eller Kongressen stemmer ned pakken, blir det automatisk kuttet 1.200 milliarder – halvparten innen forsvaret. Jeg tror det er større sjanse for at denne «triggeren» iverksettes enn for at kommisjonen når frem.

Detaljene i kuttene vil ikke bli avklart på lenge enda, og det er ingen grunn til å tro at svake grupper vil bli helt uberørt, men faktum er at trygdebudsjettet og støtteordninger for dem med lav inntekt er eksplisitt unntatt for kutt både i den første fasen og dersom kuttene skjer automatisk i den andre fasen.

Også helseutgiftene skjermes helt i den første fasen, og i høy grad også i den andre fasen. Helseprogrammet for de fattige (Medicaid) er unntatt fra de automatiske kuttene, det for pensjonistene (Medicare) begrenset til 2 prosent kutt. Og de skal komme på leverandørsiden – betaling til helseinstitusjoner og leger. Til sammenligning blir forsvarsbudsjettet kuttet med ca. 6 prosent i første fase og ytterligere 10 prosent i andre fase.

Jeg har forøvrig til gode å se en eneste norsk journalist besvare to sentrale spørsmål som setter kuttene inn i en relevant kontekst. Hvor stor andel av forventede underskudd vil avtalen fjerne? Svaret er et sted mellom en femdel og en firedel, samlet for de neste ti årene. Hvor høye vil de føderale utgiftene være etter kuttene? Svaret er 22-23 prosent av BNP, snaue to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste førti årene. Offentlige utgifter vil, etter at virkningene av krisen er faset ut i 2013, fortsette å vokse nesten like mye som veksten i BNP, som er anslått til snaue 3 prosent i året.

En grundigere gjennomgang av budsjettavtalen og en detaljert påvisning av feilinformasjon fra blant annet NRK, Aftenposten, Dagbladet og VG finnes hos Minerva.

Twitter: @jasnoen

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.