Det ble tilløp til høy temperatur i debatten om norsk økonomisk politikk tidligere i vinter da Jens Stoltenberg og Erna Solberg barket sammen i en disputt om hvem som er best på krisehåndtering: Norge eller Sverige? Sosialdemokrater eller høyrefolk?

Diskusjonen ble kortsluttet da økonomieksperter utropte Norge til nordisk krisevinner. Norge har klart å holde ledigheten lav, og det er viktigst for å unngå at en krise biter seg fast.

Allikevel fortsetter Høyre å mumle om å «se til Sverige». Erna Solberg gjør stadige forsøk på å fremstille det som om Europas laveste arbeidsledighet er vel og bra, men ikke spesielt betydningsfullt.  - Det er den langsiktige vekstevnen i økonomien som er viktig, sier hun.

Solberg peker på sin partifelle Reinfeldt og viser til hvordan svenskene har hatt en mye høyere økonomisk vekst enn oss det siste året. Vi har visstnok mye å lære her hjemme. Det vil altså være bra for norsk økonomi på lang sikt å lære mer av et land som har over 20 prosent arbeidsledighet blant ungdommene sine, hevder hun.

For det første: Det er nærliggende å beskylde Høyre-lederen for svært selektiv lesning av statistikk når hun snakker om Sveriges økonomiske vekst det siste året og fullstendig ignorerer hva som har foregått i den svenske økonomien siden finanskrisen brøt ut.

Svenskenes BNP var på et tidspunkt i fritt fall. I første kvartal 2009 var verdiskapningen formidable 6,5 prosent lavere enn i tilsvarende kvartal året før. Det er et dramatisk tall som illustreres tydelig i denne fremstillingen av BNP-vekst fra 2007og frem til i dag:

(Kommentaren fortsetter under grafen)

Kilde:Nasjonalbudsjettet

At den svenske økonomien henter seg inn igjen etter en voldsom nedtur er bra, men neppe bedre enn å unngå nedturen i utgangspunktet.

Konsekvensene for Norge ble begrenset av kraftige mottiltak da det var nødvendig. Vi satset på direkte stimulering gjennom å øke forbruket. Sverige gikk den indirekte veien om skattelettelser.

Enhver økonom vet at det første er mest effektivt på kort sikt, og når krisen rammer er det kort sikt som gjelder. Sverige har fortsatt ikke klart å komme seg tilbake til verdiskapningen de hadde før krisen, imponerende veksttall det siste året til tross. Det er fristende å spørre Erna Solberg om hun foretrekker den røde eller den gule kurven. For meg er svaret åpenbart.

Så til det andre og vesentligste poenget: Erna Solberg er opptatt av å styrke den langsiktige vekstevnen i landet. Det er prisverdig, men hun underkjenner fullstendig hvor viktig det er å holde sysselsettingen høy og arbeidsom ungdom i landet for at det skal skje. Når arbeidsledigheten stiger er ungdom de første som ryker ut av arbeidsmarkedet, og de er de siste som kommer seg inn igjen.

Det snakkes mye om at Europa vil få en «tapt generasjon» av unge mennesker som aldri har kommet seg i jobb. De går rett fra skolen og ut i ledighet. Når den økonomiske oppturen endelig kommer har de store hull i CVen, elendig motivasjon og ingen erfaring å vise til.

På det verste opplevde naboene våre en ungdomsledighet på nærmere 30 prosent. Fortsatt ligger den godt over 20 prosent. Det er over snittet i Euro-sonen. Omtrent samtidig ble det nesten umulig å bevege seg inn på en bar eller en frisørsalong i Oslo uten å møte på en svenske. De kom ikke hit fordi Norge er et spesielt eksotisk eller spennende reisemål. De kom for å få seg jobb.

Nærmere 30.000 svensker jobber i Norge i dag. De utgjør til sammen rundt 1.000 skoleklasser med ungdommer fulle av arbeidslyst og vilje til å bidra som ikke lenger befinner seg i landet.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

FÆRRE LEDIGE: Norge har en klart lavere ledighet enn svenskene. Her er Norges statsminister Jens Stoltenberg og Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt. Kilde: Harmonisert ledighetsrate fra OECD

Foto:VG Grafikk

NRK meldte tidligere i uken om at Sverige satte utvandringsrekord i 2011. Ikke siden 1887 og utvandringen til Amerika har flere svensker forlatt landet.  51.179 til sammen, og den største gruppen dro til Norge.

Her er det god bruk for dem, men på lengre sikt vil ungdomsflukten kunne bli et stort problem for et Sverige med de samme demografiske utfordringene som oss. Befolkningen blir eldre. Det blir færre yrkesaktive som kan forsørge hver pensjonist i årene som kommer. Det bør bekymre alle som er opptatt av den langsiktige vekstkraften i svensk økonomi.  Å sørge for at ungdom kommer seg i jobb og blir i landet er helt avgjørende for å ha en bærekraftig økonomi med solid vekstevne på sikt.

Det betyr ikke at den bredere diskusjonen om innovasjon og forskning skal avfeies. Vi har aldri brukt mer penger på forskning i Norge, men alle anerkjenner at vi har utfordringer i det som av og til omtales som «dødens dal» – fasen mellom forskning og kommersialisering. På samme måte er alle opptatt av kunnskap og kvalitet i skolen. Det er ikke noe poeng i å konstruere motsetninger som ikke finnes.

En av de største truslene mot vår fremtidige evne til å skape verdier er det store frafallet i videregående skole.  Der jobbes det med målrettet med nye tiltak.

Vi er enige om at investeringer i infrastruktur er viktig for vekst. Forskjellen mellom regjeringen og Høyre er at regjeringen gjør noe med det og overoppfyller Nasjonal Transportplan.

Det er den historiske lærdommen fra tidligere kriser Høyre ikke har fått med seg. Når arbeidsledigheten får bite seg fast, blir veien tilbake tung og bratt. Skattelettepolitikken de skriver ut som resept uansett hvilken tilstand økonomien befinner seg i fungerer ikke for å skape rask stimuli. Når høy ledighet blir resultatet er den langsiktige vekstevnen også i fare.