Erna Solberg flyr høyt på målingene om dagen.

Høyre var største parti på en måling i NRK, Erna er statsministerkandidaten som har steget opp som fugl Fønix – etter at asken har lagt seg fra den tid (for ikke lenge siden) da Høyre var nede mot 10 prosent og mange i partiet krevde hennes hode på et fat. Politikk kan være underlig.

Et påfallende sammentreff som ”kommentariatet” enda ikke har klart å påpeke er sammenfallet mellom rekordstore tall for høyresiden (Høyre og FrP) og rekordflertall for nei til norsk EU-medlemskap.

På de siste målingene der rundt 65 prosent svarer nei, og 25 prosent svarer ja (10 prosent vet ikke) svarer om lag halvparten av Høyre-velgerne nei. I FrP er nei-flertallet massivt blant velgerne.

Dette er uhyre interessant fra mange synsvinkler, ikke minst ut fra følgende essensielle problemstilling sett fram mot 2013: På hvilket politisk grunnlag skal Høyre og FrP (og eventuelt KrF og Venstre) danne regjering når det gjelder EU-spørsmålet?

I noen år nå har Høyre holdt seg med et standpunkt der de i retorikken sier at ”EU-medlemskap er viktigere for Høyre enn regjeringsmakt i Norge”. Både Erna sjøl og Høyres nye EU-lanterne Nikolai Astrup har sagt dette ved flere anledninger.

Nå bader altså Erna i et blått hav av EU-motstand. Hun er avhengig av minst ett, kanskje flere av de borgelige partiene for å danne regjering; Erna sier hun helst vil ha med alle fire.

EU-saken vil bli uhyre krevende

Et slikt firkløver kan få mye å bale med, men spesielt EU-saken vil bli uhyre krevende. FrP har et opportunistisk ikke-standpunkt, mens Venstre og ikke minst KrF er klare nei-partier.

Forrige gang Erna var i regjering begravde Høyre ja-standpunktet i en sjølmordsparagraf. Da var det 20 prosent EU-motstand i Høyreleiren. Nå er den rundt 45 prosent!

Jeg vil ha stor forståelse for at Erna Solberg finner anledningen passende til å begrave EU-stridsøksa til fordel for det som åpenbart må være alle norske partiers mål: Regjeringsmakt i Norge.

Men da må altså flaggsak nr. 1 begraves. Dypt. Av hensyn til alle de borgelige velgerne som mener at EU-medlemskap er en elendig ide.

Hvilken ambisjon er egentlig viktigst for Erna: Regjeringsmakt i Norge eller norsk EU-medlemskap – på tvers av hva velgerne ønsker?