I løpet av sommeren mistet frykten for mislighold av statsgjelden i ett eller flere euroland noe av grepet på markedene. Men lettelsen varte ikke lenge; det tok ikke lang tid før bekymringen for en ny nedgang, eller "double dip", i USA festet grepet.

Et eventuelt fall i produksjonen i USA er spesielt skremmende nå fordi alle virkemidlene tilsynelatende er brukt opp. Renten er jo nær null, og med dagens enorme offentlige underskudd sitter nye finanspolitiske stimulansepakker langt inne.

Skulle produksjonen falle igjen, kan USA fort vikle seg inn en nedadgående spiral med økende arbeidsledighet og fallende lønninger og priser. Nedturen kan fort forsterkes ved at aksjekurser faller, bankenes tap øker og risikoviljen svekkes. Det vil begrense bedriftenes og forbrukernes muligheter for lån.

Frykten for en ny nedtur i form av fallende BNP er velbegrunnet. Det siste året har amerikansk økonomi hentet seg bra inn igjen etter nedturen i 2008. Bak oppgangen lå i stor grad to midlertidige drivkrefter som nå er i ferd med å ebbe ut: en kraftig lagerkorreksjon og enorme finanspolitiske stimulanser.

Avviklingen av Obamas skatterabatt til førstegangkjøpere av bolig er et godt eksempel. Før april fikk førstegangskjøpere av boliger et solid skattefradrag, noe som dro opp boligsalget og boligprisene. Da rabatten forsvant, kollapset boligsalget. Med rekordmange tomme boliger til salgs, skal det mye til for at ikke boligprisene faller.

Det er ingenting galt i at oppgangen ble startet av midlertidige forhold, det er helt normalt etter en konjunktur nedgang. Men nå burde oppgangen stå på egne ben. Økende produksjon burde gi økt optimisme, flere i arbeid og stigende forbruk. Boligprisene burde stige og trekke med seg boligbyggingen og bedriftene burde bruke mer penger på kjøp av ustyr og maskiner.

I det siste har vi imidlertid fått en del tegn på at vi ikke er inne i en slik selvforsterkende god sirkel. Det skapes knapt nok nye arbeidsplasser. Boligprisene vil som nevnt antagelig falle.

Så frykten er velbegrunnet. Amerikansk produksjon kan falle. Det er likevel ikke det jeg tro mest på. Forhåpentligvis hangler amerikansk gjennom det neste året med relativt svak vekst og forhåpentligvis får oppgangen bedre fortfeste en gang i løpet av 2011.

En viktig grunn til "optimismen" er at jeg tror det skal mye til for at forbruket, som utgjør den klart største delen av etterspørselen, faller. Sparingen blant forbrukene har økt mye de siste årene. Det betyr at amerikanske forbrukere nå kan la forbruket vokse i takt med inntektene og samtidig ha penger igjen til å nedbetale gjeld.

Med svak vekst i antall jobber og en reallønnsvekst nær null blir nok ikke inntektsveksten sprek, men fastrentene har falt mye, og det vil øke forbrukenes kjøpekraft i et land der mange har lån med fastrente. Lavere fastrenter betyr at mange kan refinansiere med lavere renter uten å betale overkurs som i Norge (de betaler en ekstra pris under lånets løpetid for denne rettigheten).

En annen grunn til at jeg tror USA slipper unna en ny nedgang er at situasjonen i utgangspunktet er så svak at det skal mye til for at den svekkes ytterligere.

For mange kapitalvarer er nå utrangeringen eller verdiforringelsen langt større enn nyanskaffelsene og beholdningen faller. At inntjeningen i bedriftene i USA har holdt seg bra under nedgangen er også et argument for at bedriftene kan gjennomføre investeringer selv om det fortsatt kan være tungt å få lån i bankene.

Den tredje grunnen til at jeg tror USA unngår en ny nedgang er at de offentlige virkemidlene ikke er brukt opp. De korte rentene kan ikke bli lavere, men sentralbanken har virkemidler, og har sagt klart fra at de skal brukes om nødvendig, for å få ned fastrentene eller i det minst holde de på dagens lave nivå.

En grunn til at de lave rentene kanskje ikke får den ønskede effekten på økonomien, er at det fortsatt er tungt å få boliglån i USA. Mye tilsier at Obama vil prøve å få gjennom tiltak for å bedre tilgangen til boliglån, særlig dersom utsiktene på boligmarkedet forverres.

Skulle økonomien virkelig gå mot en ny nedgang vil nok også den planlagte innstramningen i finanspolitikken skyves ut i tid og ser det riktig ille ut kan vi ende opp med nye stimulanser.

Les flere kommentarerer på E24.

Til forsiden.