Frem til finanskrisen var verken underskuddene eller gjelden spesielt stor i USA. På lang sikt har USA flere fordeler enn ulemper sammenlignet med EU. Høyere fødselstall og betydelig innvandring av folk som faktisk kommer i arbeid gjør eldrebølgen mindre dramatisk, selv om den er kostbar også i USA.

Men budsjettunderskuddene må kraftig ned fra dagens rekordnivå. Og da står en gammel politisk dynamikk i veien. Litt karikert prøver amerikanerne å kombinere FrPs forhold til skatt med SVs forhold til offentlige utgifter – og det uten oljeinntektene.

Republikanerne nekter å vurdere skatteøkninger, selv om nivået nå er uvanlig lavt, også om vi tar hensyn til konjunkturene. Republikanerne vil gjerne kutte utgifter, men når dette skal konkretiseres, blir det vanskeligere. Forsvarskutt er tabu, og ethvert kutt som rammer de eldre, en viktig velgergruppe for partiet, sitter langt inne.

Demokratene, med offentlig ansatte og stønadsmottakere som kjernegrupper, nekter å vurdere utgiftskutt av betydning, selv om nivået nå er rekordhøyt. Demokratene vil gjerne øke skattene, men bare for "de rike", som allerede betaler en uvanlig stor andel av samlede skatter, og skattene for "vanlige folk" skal snarere ned.

Det er tre mulige veier til balanserte budsjetter: Store utgiftskutt, store skatteøkninger, eller en kombinasjon av litt mindre av begge deler.

Kongressmann Paul Ryan, som fra nyttår leder den mektige budsjettkomiteen, la i 2009 frem en plan som innebærer betydelig kutt blant annet gjennom en pensjonsreform som ligner en del på den norske – høyere pensjonsalder og lavere oppjusteringer av pensjonene. Kongressens budsjettkontor (CBO) har regnet på de store langsiktige virkningene på statens utgifter.

Før jul la en bredt sammensatt kommisjon nedsatt av presidenten frem en pakke som skulle føre til balanserte budsjetter. Mange medlemmer tok dissens, og den ble erklært "Dead On Arrival".

Som medlem av kommisjonen la Ryan frem en omfattende reformpakke for det statlige helseprogrammet for de eldre Medicare, sammen med Clintons budsjettdirektør Alice Rivlin. Det ville også gitt meget store innsparinger.

Det spekuleres i at skattekompromisset mellom Obama og republikanerne i desember kan signalisere et bedre forhandlingsklima. Men kompromisset var en gigantisk julegave. Republikanerne fikk forlenget skattelettelsene også for høye inntekter, og gitt lettelser i arveavgiften, mot at demokratene fikk forlenget arbeidsledighetstrygden og redusert trygdeavgiften. Kompromisser som bare innebærer gaver til ulike grupper og ikke betales, leder i feil retning.

På tross av dette er det vanskelig å se at man på lang sikt kommer utenom flere av forslagene i pakkene nevnt ovenfor. Men ikke alt må gjennomføres – pakkene inneholder betydelig prutningsmonn.

Skatteøkninger er vanskelig, men det skulle være mulig å reversere noen av de midlertidige lettelsene gitt under finanskrisen, og få til et mer effektivt skattesystem gjennom vesentlig omlegninger.

Republikanerne er svært skeptiske til skatteomlegninger, særlig til alle forslag om moms, som de anser som en gjøkunge som bare vil vokse og vokse. Men deres store helt Reagan gjennomførte store skatteomlegninger, ikke bare kutt. Og i Ryans plan erstattes bedriftsbeskatningen med en form for moms.

Demokratene er svært skeptiske til pensjonskutt, men også de må innse at USA må følge Europa her. Pensjonsalderen kan ikke være upåvirket av økende levealder.

Litt optimisme kan vi spore i at Indianas republikanske guvernør Mitch Daniels seiler opp som en av de heteste kandidatene foran 2012. Han har ikke utelukket økte skatter eller innføring av moms, og mener at selv forsvarsbudsjettet må kuttes. I sin hjemstat har han snudd store underskudd til overskudd, hovedsakelig gjennom utgiftskutt.

Følg Jan Arild Snoen på Twitter