Spaltistbilde

Leif Knutsen

Født: 4. mars 1961 i Oppdal.

Etter 20 år i New York, er Leif tilbake i gamlelandet som rådgiver hos Devoteam daVinci. Han har B.Sc. i data og økonomi fra San Francisco State University og MBA fra Columbia University. Han har vært i konsulentbransjen i 20 år, bl.a. i McKinsey, Accenture, Viant og i egen bedrift.
Har hovedsaklig hjulpet komplekse organisasjoner med "wicked problems", og har følgelig blogg om dette både på engelsk og norsk. Også aktiv som redaktør i Wikipedia og har personlig engasjement på vegne av funksjonshemmede barn og alle som er glade i dem.

Avhengig av: Å finne den rette balansen mellom refleksjon og dialog.

Drømmebil: En som skåner miljøet, lommeboken, og som kjører seg selv.

Angrer på: At jeg ikke alltid har lyttet nok til mitt hjerte.

Favorittartist: Akkurat nå? Matisyahu, nei Nina Simone, nei Van Cliburn, vent...

Beste bok: Death in the Afternoon, Ernest Hemingway. Kanskje.

ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Håper et at gründerånden smitter over også på landets arabiske minoritet, palestinerne og regionen forøvrig.

I forhold til sin befolkning ligger Israel på topp i verden når det gjelder universitetsutdannelse, publiserte vitenskaplige artikler og gründerbedrifter innen IT og biotek. Landet er blant de tre største etter USA i antall nye selskaper innen høyteknologi og konsentrasjon av såkalte venturefond.

En av verdens fremste eksperter på hvorfor Israel er en så dyktig gründernasjon, er Saul Singer.

Saul Singer

Singer er forfatter og tidligere politisk konsulent, har vært redaktør i Jerusalem Post og spaltist i The Wall Street Journal. Han blant annet skrevet boken «Start-Up Nation».

I likhet med Israel, er Norge et lite land som ser innovasjon som en avgjørende kraft for vår økonomiske utvikling.

Jeg snakket med Saul Singer i slutten av mars, og spurte ham hva han tror Norge og Israel har til felles og hva som skiller oss?

- Når vi ser på et så enkelt mål som antall patentsøknader, ligger Norge faktisk ganske høyt. Men nye virksomheter krever mer enn gode ideer. Start-up virksomheter krever vilje til innsats, pågangsmot, risikotoleranse, og ikke minst å tåle å mislykkes og lære av det, sier Singer.

De fleste gründervirksomheter mislykkes. Singer mener det er noen bestemte faktorer som gjør at så mange israelere likevel trosser oddsene:

  • Innvandring: Vi ser på innvandring som noe positivt, og vi investerer enormt i å få innvandrere integrert i samfunnet vårt. Alle innvandrere får tilbud om intensiv språkopplæring, grundig innføring i israelske forhold, og økonomisk støtte i treningsperioden. All forskning viser at innvandrere er en pådriver for gründervirksomhet, og i Israel gjør vi mest mulig ut av dette.
  • Verneplikten: Alle israelere, med to viktige unntak (den arabiske minoritet og de ultraortodokse) har to-tre års verneplikt. Dette benyttes til utdannelse, trening og oppbygging av sosiale nettverk. Det uformelle, ikke-hierarkiske miljøet i militæret er også viktig. Dette virker kanskje som en selvmotsigelse når man snakker om militæret, men i Israel er det så uformelt at selv de mest høytstående offiserene blir tiltalt med deres kallenavn. Militæret går inn for å lære av erfaring og feil, og vi debriefer på en oppriktig måte som til tider kan være brutal. Vår ledelsesfilosofi går ut på at lederne går først inn i ilden, og det betyr det at alle israelske militære lærer seg å improvisere under alle mulige, uventede forhold. Det personlige nettverket, den uformelle tonen og evnen til å improvisere og løse problemer er essensielle gründeregenskaper.
  • Landets historie: Dere kjenner godt til vår vanskelige politiske situasjon og de væpnede konfliktene, men vi har også hatt formidable økonomiske utfordringer. Vi er et samfunn som bygger på stort mangfold, og det gjennomsyrer alt, helt fra slutten på 1800-tallet. Vi har også hatt tider med enorme offentlige infrastrukturprosjekter som virket umulige i sin samtid, men som likevel ble gjennomført av ambisiøse og pragmatiske personligheter. Dette er en kraftfull arv i Israel.

- Av åpenbare grunner hverken kan eller vil vi kopiere den israelske erfaringen, men har du noen tanker hvordan vi kan skape lignende forhold i Norge?

- Ulike land og samfunn har ulike styrker. Israelere er for eksempel ikke spesielt flinke til å styre store, komplekse organisasjoner. Våre uformelle og opposisjonelle stil passer vanligvis ikke til det. Å få i gang nye virksomheter er en viktig del av økonomisk utvikling, men ikke den eneste. Norske aktører kunne se på ulike muligheter for å nyttiggjøre seg innovasjonen som har opprinnelige i Israel.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MIDEAST-ISRAEL-ENERGY-POWER PLANT
LEDENDE SOLTEKNOLOGI: Israel er kommet langt i utviklingen av solenergi. Bildet viser verdens første kombinerte gass- og solkraftverk, installert på Samar-kibbutzet i Negev-ørkenen.

Singer mener også Norge må bli flinkere til å ta i bruk den ressursen innvandring representerer.

- Innvandring er positivt, selv om det ikke alltid er enkelt å håndtere. Vi har utrolig mangfoldige innvandringsgrupper i Israel, og det er ikke bare bare å bringe dem sammen. Men ved å aktivt bistå dem til å bli en del av det allerede heterogene israelske samfunnet og i samfunnsøkonomien, vekker vi i dem et ønske om å bli israelere. De ser ingen motsetning mellom det å være israelsk og samtidig holde på sin bakgrunn og kulturarv, mener Singer.

- Og selv om det ikke er ønskelig med et stort militært apprat som Israel har, kunne land som Norge vurdere nytten av frivillig eller obligatorisk samfunnstjeneste som bringer folk fra alle lag sammen til å gjøre noe som er større en dem selv, og samtidig knytte forbindelser.

Gali Kahane
TRENGER ARABISK ARBEIDSKRAFT: Ved disse kontorene til Comply, en israelsk gründerbedrift, er de avhengig av israel-arabiske ingeniører og IT-eksperter. Et økende antall arabere tar høyere utdanning, og de blir stadig viktigere for Israels økonomi.

Ved Israels ledende tekniske høyskole, Technion i Haifa, er nå 20 prosent av studentene israel-arabere.

- Da er det klart at de er kvalifiserte til alle mulige høyteknologijobber. Ettersom de ikke avtjener israelsk verneplikt, blir de likevel stående utenfor de nettverkene som bygges der. Dette er helt klart en utfordring som gjør at de blir liggende etter, og en vesentlig del av landets økonomiske ressurser forblir underutnyttet.

Singer mener det finnes lovende tegn for entreprenørskap i regionen.

- Under World Economic Forum i Davos hadde min medforfatter Dan Senor og jeg en lengre samtale med statsminister Salam Fayyad i de palestinske selvstyremyndighetene. Vi diskuterte våre undersøkelser og boken vi har skrevet, og han er veldig interessert i å anvende det vi har lært til å skape mer gründervirksomhet blant palestinerne.

Den palestinske økonomien på Vestbredden har tatt seg vesentlig opp i tiden siden 2005, mye fordi sikkerhetssituasjonen har forbedret seg. Ved at antall sjekkpunkter mellom palestinske byer er blitt drastisk redusert, at det er færre IDF-operasjoner, og en mer stabil politisk ordning for palestinerne, har økonomien begynt å få fart.

- Det gjenstår mange store utfordringer, men Vestbredden har mulighet til å utvikle en dynamisk samfunnsøkonomi, mener Singer.

- Vi har også snakket med innflytelsesrike folk fra omkringliggende arabiske land. Det er store omveltninger på gang rundt oss, og et helt avgjørende krav er at mange titalls millioner arbeidsplasser må skapes de neste ti årene bare i Saudi-Arabia og Egypt. Til det trengs utstrakt gründervirksomhet.