Sakens bakgrunn er at to Veidekke-medarbeidere har drevet konkurransesamarbeid med NCC i Midt-Norge og Møre og Romsdal.

Den ene medarbeideren er daværende distrikstleder Odin Kringen, den andre en ikke navngitt medarbeider som fortsatt er ansatt. Hans lovbrudd beskrives som en ”enkeltstående overtredelse”.

Les sakene: Varsler gigantbot til NCC og Veidekke slipper konkurransebot

Saken startet med en personalkonflikt med Odin Kringen, så tidlig som i 2009.

Etterhvert prøvde Kringen å presse Veidekke for penger, noe som førte til at han fikk avskjed. I disse tumultene kom det fram opplysninger om at Kringen hadde drevet konkurrentsamarbeid. Det fikk Veidekke til selv å varsle Konkurransetilsynet, slik at de startet etterforskning i januar 2010.

Kringen har deretter tapt to rettsrunder mot Veidekke i saken rundt sitt eget ansettelsesforhold. Disse dommene og den senere etterforskningen til Konkurransetilsynet etterlater ingen tvil om at avskjeden av mannen var berettiget.

Men spørsmålet er: Skal det være helt ansvarsfritt for arbeidsgiver at folk som Kringen får holde det gående i åresvis? Selv om arbeidsgiver ikke visste, har de ikke et ansvar for å ha systemer og kontrollrutiner som virker?

Konkurranselovgivningen er av temmelig ny dato, loven er av 2004 og lempningsreglene er datert 2007. Her åpnes det for at bedrifter slipper bot dersom de angir seg selv og samarbeider med tilsynet. Og medarbeidere kan tilstås et generelt amnesti dersom de samarbeider.

Veidekke forklarte på pressekonferansen mandag hvordan den andre medarbeideren som har drevet konkurrentsamarbeid fortsatt jobber i selskapet og har fått vern under et slikt amnesti.

Et nærliggende spørsmål er; Dersom Odin Kringen hadde vært litt smartere, hadde også han da kunnet få varig amnesti som ansatt i Veidekke, til tross for at det var han som var den store skurken?

Det ser slik ut, etter Konkurransetilsynets egne nettsider å dømme. En egen side er viet dem som "ønsker å bryte ut av et ulovlig samarbeid". Lesingen gir litt å tygge på: Bør folk gå fri bare fordi angrer og angir seg selv?

At Kringen nå er ute av selskapet skyldes jo helt andre forhold enn at han drev konkurrentsamarbeid. Og Veidekke slipper bot, og lovbryteren som fortsatt er ansatt slipper noen form for sanksjoner.

Veidekke-saken er dermed det første eksempelet på hvordan Konkurranselovens lempningsregler virker i praksis. Og det føles ikke bra at Veidekke ikke får en aldri så liten smekk. Spørsmålet er jo hvorfor Kringen ikke ble stoppet før.

Konkurrentsamarbeid har jo vært et tema i asfaltbransjen siden 2001, da en samlet bransje ble satt under etterforskning av Økokrim etter mistanker om ulovlig prissamarbeid. For Veidekkes vedkommende endte det med et forelegg på fire millioner kroner i 2006.

Beredskapen burde altså vært på topp i hele bedriften Veidekke mot mulige nye tilfelle. Det var den ikke. Trolig var det de alminnelige silkehanskene, motstanden mot å stille underordnede kritiske spørsmål, som gjorde at Kringen fikk holde på så lenge.

I denne saken burde ingen vært helt frikjent, heller ikke Veidekke. Det skal svi å være sløv.

Særlig når man er størst i et marked, der konkurrentsamarbeid er en evig aktuell risiko.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook