- Kredittkort er en potensiell gjeldsbombe

Antall nordmenn med inkassosaker på seg har økt med 17 prosent på ett år.

- Dette er en meget skremmende utvikling. Det er ingen tvil om at vi sitter på en potensiell gjeldsbombe, mener Bengt Scheldt, leder i Gjeldsofferalliansen.

Det lukter nemlig svidd av kortterminalene om dagen, og kredittkortene må ta sin del av æren for det. Selv en effektiv rente på rundt 20 prosent ser ikke ut til å være noen hindring for Ola nordmann.

Les også: - Jeg har forbruksgjeld på 230 000 kr.

Dobbelt så mye

Bare i fjor benyttet vi oss av kredittkort hele 71,1 millioner ganger og belastet kortene for 75 milliarder kroner - dobbelt så mye som for fem år siden, viser tall fra Norges Bank. Dette er en økning i antall transaksjoner på 33 prosent fra året før.

- Jo rikere vi blir, jo mer kreditt tar vi opp. Dette henger sammen med våre forventninger til materiell velstand, sier Elling Borgeraas, forskningsleder i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Han synes nordmenn totalt sett har høye forbrukslån og forklarer det med at renten fortsatt er lav og at kreditt er lettere tilgjengelig enn før.

- Det er ikke på moten å spare til ny flatskjerm. Vi tar heller opp forbrukslån og folk flest lar seg påvirke av naboens fornyelser, sier Borgeraas.

Erling Steigum, professor og leder ved Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI, mener det er grunn til å tro at inkassosakene vil øke fremover.

- Forbruksgjelden vil ikke skape nasjonaløkonomiske problemer, men problemer for dem som har tatt opp lånene og ikke klarer å betale, sier professoren. Han tror ikke vi får en ny krise à la 1990.

- Da var renten veldig høy og vi hadde en annen pengepolitikk. Nå settes renten raskere ned, så det er ikke grunn til å tro at vi får samme problem, sier han.

Mer inkasso

Kredittkortbruk har sammen med en økende mengde forbrukslån vært med på å bidra til at det norske folk per dags dato skylder de største bankene og kredittselskapene i landet 38,8 milliarder kroner. I 2003 var tallet drøye 20 milliarder, viser tall fra Kredittilsynet.

Nesten 160000 nordmenn har i skrivende stund inkassosaker mot seg - en økning på 17,2 prosent på bare ett år, ifølge Lindorff. Kredittkortbruk er, ifølge SIFO, den fremste årsaken til betalingsanmerkninger.

Det finnes i dag 4,8 millioner kort med kredittfunksjoner her til lands - de fleste nordmenn har dermed ett eller flere kredittkort tilgjengelig.

- Vårt inntrykk er at bankene slenger kort etter folk. De sjekker ikke selvangivelser, noe som de er lovpålagt å gjøre. I etterkant skyver de skylden over på forbrukeren. Dette er en bransje som i tillegg er meget dyktige markedsførere, sier Scheldt.

Bank-refs

Avdelingsdirektør i Kredittilsynet, Eirik Bunæs, bekrefter at de har måttet kontakte enkeltbanker som har en for høy utlånsvekst. Han presiserer imidlertid at dette kun er snakk om mindre banker i utkantstrøk.

- Bankene har en forpliktelse til å foreta en grundig og skikkelig kredittvurdering. De skal så langt som mulig innhente opplysninger om samlet gjeldstyngde før de utbetaler forbrukslån, sier Per Fiksdal i Bankklagenemnda, som blant annet behandler saker hvor låntagere hevder seg utnyttet av banker.

Han utelukker ikke at den nylige renteøkningen kan føre til at mange nå kommer til å slite med sine forbruksfinansierte lån og kredittkortregninger.

- Norske bankers utbetaling av forbrukslån viser ingen gjennomgående svakhetstegn over tid, men vi ser jo helt klart at det blir gjort feil fra bankenes side, og at man i perioder og visse tilfeller har vært for ivrige med å låne ut penger, sier Jo Gjedrem, seksjonssjef i Forbrukerombudet.

Flere saker på E24