Kronen uegnet som trygg havn

Den siste tidens kronestyrkelse mot euro har igjen ført til påstander om at kronen er en trygg havn. Vi mener derimot at kronemarkedets karakteristika som lite og perifert, samt den tette sammenhengen til oljepris gjør kronen uegnet som en nødhavn i valutamarkedet.

De utfordrende statsfinansene i en rekke euromedlemsland har fått flere til å rette blikket mot Norge og Sverige. Dette er land med solide statsfinanser og relativt gode vekstutsikter. Parallelt har både norske og svenske kroner styrket seg mot blant annet euro og flere har trukket frem de to valutaene som potensielle nødhavner i valutamarkedet.

En annen faktor som trolig har bidratt til nok en gang å bringe dette temaet på banen er styrkelsen mot sveitsiske franc, valutaen som normalt har blitt ansett som en trygg havn i det europeiske valutamarkedet.

En trygg havn-valuta kan defineres som en valuta investorer ønsker å investere i når usikkerheten om ulike aktivapriser er særlig stor. En slik valuta er derfor ofte attraktiv når risikoviljen hos finansielle aktører er lav. Vi har tidligere argumentert for at kronen er uegnet som en trygg havn, hvilket vi fortsatt står fast ved.

Den norske kronen er av mange ansett som perifer

For det første er den norske kronen (og den svenske) liten i form av omsetning og er av mange ansett som perifer. Dette er ikke egenskaper man ønsker i en "sikker" plassering. Kronemarkedet blir fort lite likvid i urolige tider, noe vi ikke skal lengre tilbake enn høsten 2008 for å påminnes.

Den gang kvittet utenlandske aktører seg med sin kroneeksponering i stor stil, likviditeten falt bort og verdien av den norske kronen "kollapset". Dette forklarer den høye korrelasjonen mellom ulike mål på markedsvolatilitet og den norske valutaen. I tider med høy volatilitet vil internasjonale investorer heller ha sine finansielle midler i større og mer likvide valutaer som den amerikanske dollaren.

For det andre er den norske kronen ansett som en av verdens mest oljeprisavhengige valutaer. Den høye positive korrelasjonen mellom oljeprisen og verdien av den norske kronen kan tenkes å gjøre kronen til det motsatte av en nødhavn i valutamarkedet. Oljeprisene faller ofte i nedgangstider og perioder hvor graden av risikoappetitt er lav. Dette gjør dermed kronen særlig utsatt for svingninger i internasjonale konjunkturer.

For det tredje har vi hørt dette før. I 2002 beskrev Financial Times kronen som "safe haven par excellence". Den gang ble kronen notert på det sterkeste mot den europeiske fellesvalutaen siden den ble innført i 1999 og handlet rundt 7,25.

Dette var også en periode hvor Norge hadde en veldig høy rentedifferanse mot eurosonen og differansen mellom tre måneders pengemarkedsrenter lå rundt 4 prosent. Carry argumentet (investorer som låner i en lavrentevaluta for å plassere i en høyrentevaluta) synes her som en vel så god forklaring på den tidens rekordsterke krone.

Så også nå. I likhet med i 2002 har rentedifferansen mot viktige handelspartnere vært stigende siden sensommeren i fjor. Norges Bank har begynt å sette opp styringsrenten og markedsaktørene venter ytterligere hevinger gjennom 2010. Samtidig ser markedet ut til å ha utsatt renteheving i eurosonen, da gjeldsproblemene har synliggjort den store divergensen på tvers av medlemslandene.

For det fjerde skyldes mye av kronestyrkelsen mot euro en bred eurosvekkelse. Den norske kronen har styrket seg mot euro i en periode hvor graden av risikoappetitt i finansmarkedene har avtatt, renteforventningene har falt og oljeprisen har kommet noe ned fra de forrige toppnoteringene i begynnelsen av januar.

Dette er normalt faktorer som taler i retning av en svakere norsk krone. Handelsveid er derimot kronen uendret siden begynnelsen av januar, mens euroen veies ned av gjeldsproblemene i enkelte medlemsland. Mot for eksempel dollaren har kronebevegelsen vært mer på linje med hva man skulle forvente i en periode med høyere usikkerhet og noe lavere oljepris. Bevegelsene i valutamarkedet har med andre ord ikke vært ensbetydende med at den norske kronen betraktes som en trygg havn.

I urolige tider med fokus på statsfinanser er det dog vanskelig å utelukke at enkelte ser på de skandinaviske valutaene som et midlertidig tilfluktssted. Likevel er det flere egenskaper ved den norske kronen som i utgangspunktet gjør den lite attraktiv når usikkerheten i finansmarkedene er høy. Kronens stempel som en potensiell trygg havn er høyst midlertidig.