Hvitvaskede milliarder fosset gjennom nordiske banker

Milliarder av kroner, som ifølge myndighetene i flere land stammer fra kriminalitet, er over flere år overført kontoer tilhørende lyssky selskaper hos blant annet Danske Bank og Nordea. – Vi har ikke hatt kontroll på det, innrømmer Danske Bank.


<p><b>I SØKELYSET:</b> Danske Bank og Nordea er blant aktørene som trekkes inn en omfattende hvitvaskingssak.</p>

I SØKELYSET: Danske Bank og Nordea er blant aktørene som trekkes inn en omfattende hvitvaskingssak.

Skandinavias to største banker trekkes inn i en omfattende sak om grenseoverskridende kriminalitet og hvitvasking av milliarder av kroner, som undersøkes av myndighetene i blant annet Moldova og Latvia.

Ifølge myndighetene i de to landene har et internasjonalt, kriminelt nettverk gjennom flere år lykkes med å skjule milliarder av kroner fra illegale aktiviteter via kontoer i en rekke store, internasjonale banker – deriblant Nordea Bank Danmark og Danske Banks filial i Estland.

Det skriver Business.dk.

Samlet er det overført mer enn syv milliarder kroner til de skandinaviske bankene, fordelt på flere enn 1.700 overføringer mellom 2011 og 2014.

Dette viser data om overføringene som Berlingske Business har fått tilgang til i samarbeid med journalistorganisasjonen Organzied Crime and Corruption Reporting Projects (OCCRP) og det russiske dagbladet Novaja Gazeta.

Stor opprulling

Saken har tråder tilbake til 2014, da det kom frem i flere europeiske medier at opp mot 20 milliarder dollar – tilsvarende rundt 170 milliarder kroner på dagens kurs – hadde blitt hvitvasket gjennom de to bankene Trasta Komercbanka og Moldindcon i henholdsvis Latvia og Moldova.

Pengenes opprinnelse er enn å ikke fastslått, men etterforskningen peker på at de stammer fra kriminalitet i blant annet Russland. Bakmennene hadde angivelig hell med å skjule de illegale midlene som tilbakebetaling for misligholdte lån. En manøver som blant annet omfatter stråselskaper verden over, fiktive lån og hjelp fra 14 moldoviske dommere som nå er anholdt og tiltalt.

Pengene er kanalisert til flere store banker i resten av Europa, hvorav Nordea og Danske Bank altså er to av de impliserte bankene. Også flere større internasjonale banker har vært mål for pengene.

Dermed er bankene, ifølge myndighetene, blitt misbrukt av de kriminelle bakmennene for å skjule de illegale pengene i skatteparadiser.

– Kriminelle penger

Bankdata viser at pengene typisk er overført fra britiske stråselskaper med kontoer i to banker i Moldova og Latvia.

Ifølge myndighetene i de to landene er disse selskapene stiftet av bakmennene med hensikt å hvitvaske penger fra kriminalitet i blant annet Russland. Mottagerne av pengene har typisk vært selskaper i skatteparadiser som Seychellene og Panama, som altså har hatt kontoer i de to danske bankene.

– Målet med denne manøveren var å få pengene ut av Russland, og det skulle finnes en mer eller mindre legal måte å gjøre det på, sier Maija Treja, underdirektør i det latviske Finanstilsynet.

Om pengenes opprinnelse sier hun til den finske TV-stasjonen YLE, som Berlingske Business samarbeider med om dekningen av saken:

– Det er åpenbart at pengene enten er stjålet eller kommer fra annen kriminell aktivitet.

Ekspert: Burde vært stoppet

Eksperter undrer seg over at transaksjonene uhindret har fortsatt over flere år.

– Det er ganske enkelt ingen saklige årsaker til at et selskap i Storbritannia overfører store summer via en bank i Moldova til en konto i en dansk bank, som tilhører et selskap i et skatteparadis som Panama. Det er vanskelig å forstå at ingen – hverken myndigheter eller banker – har fått stoppet dette på en eller annen måte, sier bankekspert Lars Krull hos Aalborg Universitet.

Danske Banks estiske filial er nummer tre på listen over bankene som har mottatt flest penger i saken, viser det sammenlagte datamaterialet. Knapt syv milliarder kroner, fordelt på over 1.500 transaksjoner, er endt på kontoer hos banken. For Nordea Danmark er beløpet omtrent en kvart milliard kroner, fordelt på knapt 200 transaksjoner.

Har strammet inn

I Danske Bank erkjenner man at kontrollen har sviktet:

– Vi har ikke hatt kontroll nok på denne typen kunder, og ikke vært gode nok til å overvåke mistenkelige transaksjoner i den estiske filialen. Det har vi siden rettet opp i, men det har tatt for lang tid før vi har fått stengt dette ned. Status nå er at alle disse kundeforholdene unntatt ett er avviklet, sier Flemming Pristed, sjefjurist i Danske Bank.

Han forteller at banken i 2014 oppdaget de mistenkelige kundeforholdene og meldte saken til myndighetene. Siden da er det strammet betydelig inn på hvitvaskingsovervåkningen, og ledelsen i Estland er skiftet ut.

I Nordens største bank, Nordea, røk pengene især inn på kontoer i den danske delen av banken. Banken har ikke svart på om man har reagert på de mistenkelige transaksjonene og innberettet dem til myndighetene, slik loven krever.

Pressesjef Stine Wind poengterer dog at de aktuelle transaksjonene skjedde før banken iverksatte omfattende endringer «etter tidligere tiders mangel på hvitvaskingsområdet».

Saken kommer i forlengelse av flere avsløringer rundt bankenes rolle i skattejuks. I 2013 kom de såkalte offshore-leaks, som avslørte skattesvindlere verden over. Siden fulgte Luxleaks i 2014, som avslørte hemmelige skatteavtaler i Luxembourg. Og i 2016 kom de såkalte «Panama Papers», som blant annet viste hvordan Nordea hjalp kunder med å innrette seg i skatteparadiser.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå