Omstilling ga skattesommel

Det er ikke bare Nav som sliter med omorganisering og ansatte kasteballer i staten. Også skatteetaten har hatt sin runde. Med virkning fra 1. januar 2008 ble hele skatteetaten lagt om. De gamle ligningskontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene ble samlet nasjonalt og lagt i fem ulike regioner – Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst.

Et ledd i omstillingen var å samle miljøene i spesialiserte enheter. Dette førte blant annet til at 2000 av de over 6000 ansatte helt eller delvis fikk nye oppgaver. Det som måtte skje, skjedde: Haugene av antall ubehandlede saksmapper økte kraftig gjennom 2008 – såkalte restanser.

Størst kø i øst

– Selv om de ansatte kunne mye om etatens virksomhet, så skulle mange i gang med nye oppgaver. Vi måtte bygge opp kompetansen gradvis som følge av det. Det gikk selvfølgelig utover effektiviteten i 2008, sier skattedirektør Svein Kristensen.

Behandling av arvesaker er et av de områdene der etaten har slitt mest. Blant regionene er det Skatt Øst som har veldig mange saker og som har de lengste køene.

– Vi beklager overfor skattyterne at vi ikke klarte å levere så raskt som ønskelig på arveavgiftsområdet. Men det er blitt gradvis bedre i 2009, og i løpet av 2010 er vi tilbake på det vi mener er ganske gode saksbehandlingstider for skatteyterne, sier Kristensen.

Grense på et halvt år

Saksbehandlingstiden på arvesaker er seks måneder. Ved inngangen til 2009 lå det rundt 23000 ubehandlede arvesaker i kø hos etaten på landsbasis. Dette hadde mannskapet i etaten klart å redusere til 16000 ved siste årsskifte. Nå er målet å komme ned i 10000 saker i køen.

– Vi forventer at vi i løpet av første halvår skal klare å behandle sakene innen seks måneder, sier Kristensen.

Ansatte sluttet

Men det er ikke bare saksmappehaugene som har fått føle omorganiseringen. Samtidig med omleggingen sluttet en rekke skatterevisorer i etaten, og det ble store problemer med å få gjennomført bokettersyn og kontroller i den utstrekning de er pålagt å gjøre.

– Vi hadde en nedgang i antall kontroller i 2008, men nå har både kontrollene og antall ansatte økt. Etaten har fått økte bevilgninger de to siste årene for nettopp å styrke kontrollvirksomheten.

Aftenposten har vært i kontakt med ansatte i etaten. De klager på at det nå er et veldig fokus på å gjennomføre mange kontroller, men at det sjeldnere er rom for å gå så dypt inn i sakene som de skulle ha ønsket.

–Til det er svaret at vi både skal ha et stort antall kontroller for å være synlige og samtidig skal vi ha grundige og mer tidkrevende kontroller på enkelte områder. For bransjer som bygg/anlegg, transport og restaurant mener jeg det er viktig å ha mange kontroller uten at vi trenger å gå så tungt inn i alle sakene, sier Kristensen.

Han påpeker samtidig at det er et mål å øke produktiviteten til de som gjennomfører kontroller.

– Kontrollressursene våre er kostbare ressurser, og det er derfor viktig å bruke ressursene på en god måte. Jeg er opptatt av å få mye ut av hver kontrollkrone, sier Kristensen.

Rapporterte feil

Både Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har de to siste årene kritisert etaten for å gjennomføre for få kontroller. Samtidig fikk etaten beskjed om å gå inn i flere tyngre saker. Underveis har Riksrevisjonen avdekket at de registrerer bokettersyn feil, slik at det ser ut til at etaten har vært inn i flere tyngre saker enn de i virkeligheten har.

– Vi mener at det som rapporteres, i all hovedsak er riktig. Vi er opptatt av å sikre at vi har en enhetlig registrering og en pålitelig rapportering. Vi har nå gjennomgått våre rutiner for å sikre at dette skjer. Vi ser i likhet med Riksrevisjonen at den tidligere registreringspraksisen kunne gi et feil inntrykk.

– Har dere sminket virkeligheten?

– Nei, det har vi aldri gjort. Vi tar ansvaret med å gå inn i tyngre saker alvorlig, sier Kristensen.

Les flere nyheter på E24