Tortur-anmeldelsen henlagt

"Det nasjonale statsadvokatembetet skriver i en pressemelding at de henlegger saken fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold", heter det i en NTB-melding.

SV-politikeren Ivar Johansen anmeldte Aker Kværner i mars 2006 etter at Erling Borgen hadde hatt visning av en dokumentarfilm som også omhandlet Aker Kværners aktivitet på øye.

Anmeldelsen ble henlagt samme sommer, men Johansen påklaget henleggelsen. Anmeldelsen var støttet av Amnesty International.

- Tilfreds

- Aker Kværner er tilfreds med at påtalemyndighetene nok en gang har besluttet at det ikke iverksettes etterforskning. Vi har hele tiden hevdet at det ikke er grunnlag for å mistenke et tidligere Kværner-selskap i USA for medvirkning til eventuelle straffbare forhold på marinebasen, sier konsernsjef Martinus Brandal i Aker Kværner i en pressemelding.

- Det har vært fremsatt mange uriktige og udokumenterte påstander om dette avsluttede prosjektet. Vi er derfor glade for at påtalemyndigheten har gjennomgått saken. Aker Kværner har vært opptatt av å samarbeide med påtalemyndighetene, og vi har hele veien aktivt bidratt til å avklare omstendighetene rundt dette prosjektet, legger Brandal til.

Kværner-arv

Aker Kværner arbeidet via det heleide amerikanske datterselskapet Kværner Process Services Inc (KPSI) for det amerikanske forsvarsdepartementet på den omstridte marinebasen fra 1991, og frem til høsten 2005.

Kjell Inge Røkke fikk ansvaret for virksomheten da hans Aker overtok Kværner vinteren 2001/2002.

Arbeidet gikk blant annet ut på bygging av fengselsceller, samtidig som de har sørget for vedlikeholdsarbeid i forbindelse med leveranser av blant annet strøm, vann og avløp.

- Fortjener kreditt

Røkke selv har brukt det faktum at engasjementet på Guantanamo var noe han overtok da han reddet Kværner som et av argumentene for hvorfor han ikke skal kritiseres.

- Jeg har arvet noe, og det har jeg løst. Det fortjener jeg kreditt for, sa han til pressen da han fikk "Peer Gynt-prisen" i fjor.

Fortalte i 2002

VG skrev første gang om Aker Kværners tilstedeværelse på øya da de første fangene ble fløyet inn tidlig i 2002. Samme høst fortalte Aker Kværners ledelse på øya både om hva slags arbeidsoppdrag de utførte og omfanget av arbeidet i en større VG-reportasje.

Det førte at Amnesty International kom med sterk kritikk av Aker Kværner.

Oljefondselskap overtok

Aker Kværner trakk seg ut fra øya høsten 2005 etter at det hadde tapt en anbudskonkurranse. Vinneren var selskapet Del-Jen som er et datterselskap av det amerikanske selskapet Fluor. Det norske oljefondet eier, ifølge de siste årsrapportene, aksjer i Fluor for nærmere 200 millioner kroner.

Etikkrådet for Statens pensjonsfond - Utland, som er det offisielle navnet på oljefondet, har ikke offentliggjort at de ser grunn til for å anbefale at fondet trekker seg ut av Fluor.

Aker Kværner skriver i sin pressemelding at diskusjonen om selskapets engasjement på Guantamo Bay har økt oppmerksomheten rundt forholdet til menneskerettigheter.

- Viktig vekker

- Vi har gjennom denne saken blitt minnet om at temaet om menneskerettigheter er viktig for næringslivet å ha et aktivt forhold til. Aker Kværner tar samfunnsansvar og etikk på alvor hver dag og vi er hele tiden opptatt av å oppnå forbedringer. På den måten er engasjementet til Amnesty og andre organisasjoner også en viktig vekker i hverdagen, sier konsernsjef Brandal.

Aker Kværner sier i pressemeldingen at de ikke kjenner seg igjen i fremstillingen av virksomheten de har utført på basen.

- Vi har flere ganger undersøkt påstander og spørsmål vi har mottatt, men Aker Kværner har ikke funnet grunnlag for mange av de påstandene vi har hørt, sier Brandal i pressemeldingen.