
125 solmilliarder er fordunstet
Markedets tro på RECs superinntjening sluknet på to år. Stein Erik Hagen er den store taperen.
125 milliarder kroner i verdier har fordunstet for aksjonærene i det norske solselskapet Renewable Energy Corporation
siden aksjen var på topp høsten 2007. Årsaken finner du i grafen (lenger ned på siden), som viser hvordan troen på hva REC skal tjene i fremtiden, har endret seg.Solkjempen REC er det selskapet på Oslo Børs hvor private aksjonærer har tapt flest milliarder kroner siden finanskrisen. Siden toppen på 301 kroner pr. aksje i november 2007 til rundt 35 kroner nå, er selskapet blitt 125 milliarder kroner mindre verdt. Fallet i 2008 ble etterfulgt av nye kursfall i fjor, og hittil i år. Årsaken er "enkel". Aksjemarkedet har helt mistet troen på at REC i fremtiden skal tjene så uhorvelig med penger som optimistene spådde for bare vel to år siden.
Kraftig inntjeningsfall
Som grafen viser, tror aksjemarkedet nå at REC skal tjene 4,2 milliarder kroner (før avskrivninger og nedskrivninger) i år. Det er godt med penger, men likevel 10 milliarder kroner mindre enn markedet for vel to år siden trodde REC skulle klare å håve inn i år. Lignende grafer kan også tegnes for hvordan troen på inntjeningen i årene 2011 og 2012 har endret seg kraftig i negativ retning.
Den største taperen på ferden fra skyfri himmel til skyggenes dal er milliardæren Stein Erik Hagen. Hans indirekte verditap i REC er på ca. 11 milliarder kroner. Som største aksjonær og styreformann i industriselskapet Orkla var Hagen førende da Orkla våren 2007 økte sin eierandel i REC til 40 prosent.
Men også RECs 25 000 aksjonærer, hvorav mange tusen småaksjonærer som kom inn på kurs 95 kroner ved børsnoteringen i mai 2006, har tapt stort på sine investeringer. REC var også den mest populære aksjen å kjøpe for småspekulantene på Oslo Børs i hele fjor.
Ung bransje i veggen
Det er nok en fattig trøst for disse aksjonærene at de ikke er alene. Hele den unge solindustrien er nede for telling. Da alt så lyst ut i 2007, økte antallet nye produsenter kraftig. Dermed har tilbudet av solceller og solpaneler nå blitt veldig stort på verdensmarkedet.
- Konkurrentene til REC, spesielt de asiatiske, har kommet på banen raskere enn man hadde trodd, med kostnadseffektive produksjonsløsninger og med produkter av god kvalitet, sier analytiker Einar Kilde Evensen i DnB NOR Markets.
Subsidiekutt
Samtidig har de to viktigste landene i verden for salg av solceller, Spania og Tyskland, kuttet, eller varslet kutt, i sine subsidier i en slik grad at veksten i etterspørselen ikke øker så raskt som den må for å holde følge med tilbudet fra alle produsentene. Resultatet har vært et prisfall på rundt 40 prosent for hele den unge bransjen, og påfølgende kraftige fall i driftsinntekter og driftsresultater.
- Spanske myndigheter erfarte utover i 2008 at deres subsidier var altfor generøse, og trakk dem kraftig tilbake. Når dette kom samtidig med finanskrisen, så falt etterspørselen inn i 2009 til et lavmål, sier analytiker Einar Strømstad i First Securities.
Klikk her for å motta E24s nyhetsbrev
Onsdag kom bekreftelsen fra Tyskland på at subsidiene der kuttes med 15 prosent fra juli, men det er likevel noe bedre enn hva ryktene - som har sendt aksjen ned i det siste - har antydet.
Kom for brått
I REC sier man at prisene og kostnadene må kraftig ned om sol skal bli konkurransedyktig uten subsidier. Men selv om denne utviklingen har vært ventet, så har prisfallet kommet to år før det man hadde sett for seg.
- Det som har skjedd med tilbud og etterspørsel, kombinert med finanskrisen, har gjort at prisene har falt mye raskere enn vi hadde ventet. Og det har skapt den krevende markedssituasjonen vi er oppe i, sier investorkontakt Mikkel Tørud i REC.
Men om finanskrisen er over og solbransjen er i vekst, så tror ikke aksjemarkedet at REC skal komme opp igjen på gamle høyder. Fortsatt lages det mer solceller i verden enn det er etterspørsel etter. Prisene vil være presset i minst to-tre år til. Heller ikke for solselskapene er det en gryte med gull ved enden av regnbuen, men derimot mer normale fortjenestemarginer og klassiske produksjonsproblemer.

Bernhard L. Mohr
Bernhard L. Mohr
Even Landre












Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk