160 000 flere må betale toppskatt

Lønninger bare litt over gjennomsnittet vil få toppskatt i år. Dermed får nesten halvparten av alle heltidsansatte toppskatt.

Vanlige lønninger nærmer seg nå innslagspunktet for toppskatt med store jafs.

I år ligger det an til toppskatt for dem som bare tjener 4000 kroner mer en gjennomsnittet for heltidsansatte.

I 2005 var differansen mellom innslagspunktet og en vanlig lønn 24 000 kroner. Det var siste året med innslagspunkt vedtatt under Bondevik II-regjeringen.

Tilnærmingen mellom gjennomsnittlige lønninger og innslagspunktet har ført til at antall toppskattytere har økt med rundt 160 000 personer siden Stoltenberg II-regjeringen overtok i 2005 og frem til i år.

Drøyt 45 prosent av alle med full jobb vil trolig betale toppskatt i år.

- Vi har ikke planer om å endre reglene for toppskatten, sier statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet.

Han sier at betegnelsen "toppskatt" kan gi gale assosiasjoner når drøyt 45 prosent av heltidsansatte betaler den.

- Men vi står for den faktiske skatten, og den progresjonen toppskatten innebærer ved at høye inntekter betaler mer skatt, sier han.

Les også:

Regulering

Særlig i fjor ble innslagspunktet for toppskatten regulert prosentvis mye mindre enn lønnsveksten. Det førte til at antallet skattytere som betaler toppskatt trolig økte med rundt 85 000 personer i 2007.

Også for 2008 ligger det an til at flere må betale toppskatt.

Innslagspunktet er regulert opp med 5 prosent, mens både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at lønnsveksten blir 6 prosent i år. Aftenpostens anslag tyder på at rundt 20 000 flere skattytere får toppskatt i år.

Flere

Dette bringer det samlede antallet toppskattytere opp i rundt 850 000 i år. Det vil samtidig være drøyt 1,8 millioner personer med fulltids jobb i Norge.

- Nå bør Regjeringen og Stortinget ta innover seg at toppskatten rammer altfor mange vanlige lønnstagere, sier sjeføkonom Bjørn Tore Stølen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Han oppfordrer Regjeringen til å si fra dersom den ønsker at enda flere skal betale toppskatt.

- I så fall bør de kalle det noe annet enn toppskatt. Dette er ikke lenger en skatt på de med høye inntekter, men har blitt en alminnelig skatt som rammer store grupper lønnstagere, sier han.

Rødgrønn

Axelsen forklarer det økte antallet toppskattytere med to forhold.

- Det var i 2007-budsjettet ønske om noe mer omfordeling også blant lønnsinntekter. Dette må ses på bakgrunn av store lettelser i toppskatten i 2006.

I 2007 ga vi samtidig skattelettelser gjennom økt minstefradrag. De som ligger rundt innslagspunktet for toppskatten fikk i fjor en svært moderat skatteskjerpelse, sier han.

Lettelsen i toppskatten i 2006 skjedde ved at den satsen i toppskatten de aller fleste betaler ble satt ned fra 12 prosent til 9 prosent. Axelsen peker også på den sterke veksten i reallønnen som en årsak til at flere må betale toppskatt.

Stølen i YS peker på pensjonsforliket i Stortinget.

- Der ble "høy" inntekt definert som 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer rundt 465 000 kroner for 2007, og for inntekt over dette skal det ikke opptjenes alderspensjon i den nye folketrygden. Rent logisk bør innslagspunktet for toppskatten være det samme, sier han.

Les flere økononinyheter på E24.

På forsiden nå