3700 polakker på norsk trygd

I kjølvannet av finanskrisen har arbeidsmarkedet svekket seg kraftig, og siden april i fjor har ledigheten økt med 88 prosent.

Langt verre har det imidlertid gått med polske arbeidsinnvandrere: her har ledigheten mangedoblet seg, og økt med 555 prosent fra april i fjor til april i år. Ved utgangen av april i år er det rundt 3700 ledige polakker i Norge, av totalt 72.700 helt ledige.

Et stort flertall av disse befant seg inntil nylig i byggebransjen.

- Rettsløse

- Det er en fortvilet situasjon for mange, og vi ser at mange tvinges til å reise hjem til et arbeidsmarked i Polen der utsiktene til en ny jobb kanskje er enda verre enn her, sier Roy Pedersen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, til E24.

Derfor velger mange også å bli, og Pedersen frykter at dette gir økt grobunn for svart arbeid.

- Folk føler seg rettsløse i denne situasjonen, og det er de jo også ofte. Da har de ikke noe annet valg enn å ta seg jobb utenfor det registrerte arbeidsmarkedet.

Underrapportering

Det er første gang at Nav leverer riktige ledighetstall for arbeidsinnvandrere, etter at en ny gjennomgang av statistikken viser at antallet er høyere enn tidligere antatt.

Mens Nav i mars rapporterte om 1600 ledige polakker i mars, viste det reelle tallet seg å være over 2000 høyere.

- Vi har nå sjekket opplysningene mot opplysninger om statsborgerskap. Disse tallene viser at ledigheten har økt sterkt blant arbeidsinnvandrerne de siste månedene, sa Stein Langeland, seksjonssjef for Statistikk og utredning i Nav, da de korrigerte tallene kom.

Store mørketall

Pedersen tror det nye tallet bare er toppen av et isfjell.

- Dette er nok bare en brøkdel av sannheten, og gjenspeiler ikke hvor mange polakker som faktisk har mistet jobber i det norske arbeidsmarkedet. Det har til tider vært titusener av polske arbeidere i landet, og dermed er ledighetstallet fortsatt svært lavt.

Problemet oppstår fordi mange har jobbet for leiefirmaer som opererer med prosjektansettelser. De er formelt ansatt, men får kun lønn når de er på oppdrag.

Derfor tjener mange ikke nok til å være berettiget til trygd. Men også for dem som har tjent nok, venter det flere hindre på veien til norske velferdsordninger.

- Hvis de må være borte fra arbeidsplassen i 2-3 uker på grunn av pause i oppdragene mister de plutselig retten til trygd, og tvinges til å finne alternative løsninger, forteller Pedersen.

Presset øker

Det kraftige ledighetshoppet øker presset på regjeringen, som tydelig har gitt uttrykk for at de ønsker at arbeidsinnvandrerne skal reise hjem i stedet for å bli i Norge og motta trygd.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har bedt om en "utredning av tilbakevendingsordninger for arbeidsinnvandrere" for at polakkene skal "fortsette en yrkeskarriere i hjemlandet".

"Dette valget kan fortone seg vanskelig særlig om støtteordningene i Norge oppleves som gode", heter det i bakgrunnsdokumentene til Regjeringen, ifølge Aftensposten. Forslaget er stemplet unntatt offentlighet og er et "internt notat i saken mellom fagavdeling og politisk ledelse".

Pedersen er svært kritisk til Andersens forslag.

- Vi synes det fremstår som en "bruk og kast"-modell. Bransjen vil jo på sikt trenge folk, så jeg synes heller man burde se på opplæringstiltak som norskopplæring, i stedet for å bare sende dem hjem. Det tror jeg byggebransjen og samfunnet totalt sett hadde tjent på, sier foreningslederen.

Les også:

• Nytt hopp i ledigheten
• Sterk nedgang i detaljhandelen

Flere nyheter på E24.