– Et kjempeeksperiment som vi ikke vet hvor ender

Aldri før har styringsrenten vært så lav som når Øystein Olsen går på talerstolen for å holde sentralbanksjefens årstale torsdag. – Ingen pengepolitiske regimer varer evig, mener NHH-professor.


<p><b>UNDERORDNET:</b> – Et mål om lav og stabil inflasjon er bra i seg selv, men et slikt mål kan ikke og bør ikke være en tvangstrøye, sier Øystein Dørum i DNB Markets til E24. </p>

UNDERORDNET: – Et mål om lav og stabil inflasjon er bra i seg selv, men et slikt mål kan ikke og bør ikke være en tvangstrøye, sier Øystein Dørum i DNB Markets til E24. 

– Det ser ut til at vi har kommet til et punkt hvor sentralbanker og pengepolitikk har fått en altfor stor del av ansvaret for å skape økonomisk vekst, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets til E24.

Åtte år etter at finanskrisen slo inn i verdensøkonomien, kan vi se tilbake på en periode der verdens sentralbanker har tatt i bruk utradisjonelle virkemidler for å innfri landenes inflasjonsmål.

Følg årstale-arrangementet direkte fra Norges Bank klokken 17:30.

Få nyhetene og reaksjonene først på E24.

Den dominerende politiske responsen på lav økonomisk vekst har vært kvantitative lettelser og stadig lavere renter.

Senest torsdag morgen kom anerkjente Moody's med en rapport, hvor de skriver om usikker effekt på verdensøkonomiens vekst når det gjelder sentralbankenes grep.

Inflasjonsmål

I Norge har sentralbanken ett uttalt mål: Å holde prisveksten stabil på rundt 2,5 prosent over tid.

Dette er det ene, konkrete målet sentralbanken har for å styre pengepolitikken i Norge.

– Et mål om lav og stabil inflasjon er bra i seg selv, men et slikt mål kan ikke og bør ikke være en tvangstrøye, sier Dørum.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>REKORDLAV:</b> Grafen viser den historiske utviklingen i den norske styringsrenten fra starten av 1900-tallet. Ikke ved noen sentralbanksjefers årstaler har styringsrenten vært så lav som den er når Olsen går på talerstolen torsdag kveld.</p>

REKORDLAV: Grafen viser den historiske utviklingen i den norske styringsrenten fra starten av 1900-tallet. Ikke ved noen sentralbanksjefers årstaler har styringsrenten vært så lav som den er når Olsen går på talerstolen torsdag kveld.

Han mener man må se på hvorfor inflasjonen er lav og spørre om det representerer en kostnad eller ikke.

– Og den politikken som føres nå, som egentlig er et kjempeeksperiment som vi ikke vet hvor ender, har sannsynligvis noen ønskede virkninger, men sannsynligvis også mange uønskede virkninger.

– Får ikke fart på investeringene

Dørum forklarer at hvis inflasjonen avtar fordi du får en svikt i etterspørselen fra husholdninger og bedrifter, gir det mening i at pengepolitikken forsøker å senke rentene for å få opp etterspørselen.

 <p><b>PROFESSOR:</b> – Med så lav rente og ved å «trykke penger» er det fare for at bobler kan oppstå ganske raskt, sier NHH-professor Ola Grytten.</p>

PROFESSOR: – Med så lav rente og ved å «trykke penger» er det fare for at bobler kan oppstå ganske raskt, sier NHH-professor Ola Grytten.

– Når rentene settes ned, vil en som sparer, forsøke å søke høyere avkastning enn i banken. Ved at folk dyttes vekk fra det sikre, og over mot det usikre, så senker du risikopremier i bred forstand – kapital gjøres billigere, sier han.

– Bedrifter ser at prisen på kapital blir lavere og skaffer mer aksjekapital, for deretter å investere.

Men slik har det ikke helt gått i den industrialiserte delen av verden.

Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og private investeringer har ikke vokst frem som forventet.

Ifølge FN-rapporten «World Economic Situation and Prospects 2016» har det siden 2007 blitt 12 millioner flere arbeidsledige i verdens industriland – og investeringsveksten i 17 av de 20 største industrilandene er lavere etter finanskriseåret 2008 enn den var i årene før.

– Så langt vil jeg si at dommen går i retning av at man har lyktes med å få kapital inn i selskaper, men ikke fått fart på investeringene, mener Dørum.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>DETTE HAR BLITT GJORT:</b> Politikk rettet mot stabile valutakurser var i lang tid en tradisjon i Norge. I praksis ble dette gjort i forhold til sølv, gull, enkeltvalutaer - eller i forhold til et gjennomsnitt av flere valutaer. Periodene med flytende valutakurs har tradisjonelt kommet etter sammenbrudd av ulike fastkurssystemer.</p> <p>Kilde: Norges Bank<br/></p>

DETTE HAR BLITT GJORT: Politikk rettet mot stabile valutakurser var i lang tid en tradisjon i Norge. I praksis ble dette gjort i forhold til sølv, gull, enkeltvalutaer - eller i forhold til et gjennomsnitt av flere valutaer. Periodene med flytende valutakurs har tradisjonelt kommet etter sammenbrudd av ulike fastkurssystemer.

Kilde: Norges Bank

– En latent fare for gjeldskrise

Ola Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH). I perioden 2001–2010 var han spesialrådgiver for Norges Bank.

– Man skal ikke bytte pengepolitisk regime som man bytter skjorte, sier han til E24.

– Den må vare en stund. Den må ha tillit og være påregnelig, sier Grytten, som mener at det er flere faktorer enn kun inflasjonsmålet som i dag spiller inn på utøvelsen av norsk pengepolitikk. 

– Det er ikke inflasjon som styrer renten i dag. Det er kun ett av flere parametere. Konjunkturer og utsikter er minst like viktig.

Professoren mener de lave rentene og vedvarende kvantitative lettelsene kan bringe økonomien over i et gjeldsproblem, men at vi ikke er der slik situasjonen er nå.

– Det er bare å se rundt deg. Det er ingen ny gjeldskrise i verdensøkonomien. Men det ligger en latent fare der.

– Med så lav rente og ved å «trykke penger» er det fare for at bobler kan oppstå ganske raskt, sier Grytten – som får støtte av Dørum i DNB Markets:

– Så lenge du har veldig billige penger og tro på at penger skal bli enda billigere, kan du holde festen i gang i finansmarkedene, sier Dørum.

– Men når du ikke enten får påfyll av enda billigere penger eller forholdene i realøkonomien bedrer seg, får man usikkerhet og fall i priser på eiendeler. Faren er at man blåser opp formuesverdier og skaper bobler – som kan sprekke.

Når lavere rente gir lavere investeringer

Nylig besluttet svenskenes sentralbank, Riksbanken, å kutte styringsrenten med 0,15 prosentpoeng til minus 0,50 prosent.

– Et tallfestet mål kan bli en tvangstrøye, som jeg absolutt mener det har blitt i Sverige nå. Og kanskje også i eurosonen. Hva som har drevet inflasjonen ned, fremstår som underordnet, mener Dørum.

Sjeføkonomen forklarer at det ikke er like åpenbart at sentralbankene bør sette ned rentene hvis lav prisvekst er resultat av et sjokk på tilbudssiden, og trekker frem teknologiske fremskritt, flytting av hundrevis av millioner av arbeidstagere fra skjermet til konkurranseutsatt sektor i Kina og fall i energi- og råvarepriser som eksempler.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>GJENNOM GULVET</b>: Riksbanken i Sverige har satt sin reporente, tilsvarende den norske styringsrenten, ned til minus 0,50 prosent. Troen på et oppsving i prisveksten synes ikke å ha slått til de siste fem årene.<br/></p>

GJENNOM GULVET: Riksbanken i Sverige har satt sin reporente, tilsvarende den norske styringsrenten, ned til minus 0,50 prosent. Troen på et oppsving i prisveksten synes ikke å ha slått til de siste fem årene.

Han mener at det som faktisk ser ut til å skje er det motsatte av hva man tradisjonelt ønsker med en ekspansiv pengepolitikk, at man ønsker mer utlån og mer investeringer.

Går de risikofrie innskuddsrentene i bankene under null, mener Dørum at en konsekvens er reduserte utlån fordi bankene ikke får penger inn på samme måte som før.

– Innskudd er en helt sentral del av finansindustrien. Setter banken innskuddsrenten under null, sier den til kundene at den ikke vil ha pengene dine. Da må bankene bytte finansieringsform. Det kan bety at de reduserer utlånene – som er en motsatt virkning av det man egentlig ønsker å oppnå, påpeker han.

Dessuten viser han til at en eldre befolkning i Vesten, med behov for en viss størrelse på pensjonsformuen sin i fremtiden, kan være med å drive ned sparingen – til tross for lave renter.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>PENGEPOLITISK AFTEN:</b> Torsdag holder Øystein Olsen sentralbanksjefens tradisjonelle årstale. Her fra forrige rentemøte i desember 2015 da Olsen besluttet en rekordlav norsk styringsrente på 0,75 prosent.<br/></p>

PENGEPOLITISK AFTEN: Torsdag holder Øystein Olsen sentralbanksjefens tradisjonelle årstale. Her fra forrige rentemøte i desember 2015 da Olsen besluttet en rekordlav norsk styringsrente på 0,75 prosent.

– Vi er inne i en aldring i vår del av verden, der masse «babyboomers» enten har nådd pensjonsalder, eller står på terskelen til å gjøre det. Disse må spare for å ha en viss kontantstrøm å leve av når de blir pensjonister, sier Dørum, og bruker et eksempel på at lavere renter gjør at sparingen øker:

– Er du 55 år og sparer privat, må du sørge for en viss kontantstrøm til den dagen du går av med pensjon. Faller rentene, må du øke sparingen. Da blir det mindre investeringer, forklarer han.

– Ingen pengepolitiske regimer varer evig

Dørum forteller at mange bedrifter i dag ikke investerer fordi de rammes av globalisering, dystre utsikter og ineffektivitet i hjemlige økonomier.

– Svaret på det er ikke lave renter. Bedrifter investerer ikke fordi renten er lav, de investerer fordi de ser lønnsomme prosjekter som de kan tjene penger på.

I en verden med frie kapitalbevegelser, er det begrenset hvor stor spillerom Norge har til å sette en rente som avviker vesentlig fra landene rundt oss. Grytten mener at styringsrenten først vil komme opp til mer historisk normale nivåer når økonomien får fart på seg, eller at svekkelsen i kronen vedvarer.

– Veksten må komme i gang slik at det blir økt inflasjon. En enda mer truet krone vil også kunne tvinge styringsrenten opp.

– Har dagens pengepolitiske regime kommet for å bli?

– Bredt tolket, så kommer vi til å ha det en stund til. Men ingen pengepolitiske regimer varer evig, sier Grytten.

– Hva er reelle alternativer til dagens pengepolitiske regime som vil fungere bedre?

– Det er et godt spørsmål. Det vet jeg ikke.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå