Aps tog-regnestykke går ikke opp

Arbeiderpartiet vil utsette ukjente deler av den såkalte godspakken i Nasjonal transportplan for å fremskynde InterCity-utbyggingen med fire år, men partiet mangler trolig nesten 26 milliarder for at regnestykket deres skal gå opp.


<p><b>UTSETTER:</b> Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil utsette godspakken i NTP til fordel for InterCity-utbygging.</p>

UTSETTER: Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil utsette godspakken i NTP til fordel for InterCity-utbygging.

Regjeringen varslet i Nasjonal transportplan denne våren at de vil bruke nesten 1.000 milliarder på samferdsel fra 2018 frem til 2030.

Av dette går mer enn 400 milliarder investeringer, og av den potten planlegger man å bruke 18 milliarder på den såkalte godspakken, som skal gi et etterlengtet løft til en forsømt del av norsk jernbane.

Godsvolumene på jernbanen har ifølge NHO Transport og Logistikk falt siden 2008.

I Stortinget har imidlertid Arbeiderpartiet gjort det klart at de vil skyve på deler av godspakken for heller å prioritere å få ferdigstilt hele den såkalte InterCity-utbyggingen innen 2030. Det kommer frem i merknadene deres til Nasjonal transportplan.

Regjeringen har lagt opp til at første fase skal være ferdig i 2030, mens hele «Ytre InterCity» skal ferdigstilles i 2032 til Skien og resten i 2034.

Første fase av Intercity betyr dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad/Sarpsborg, mens andre fase bygger disse videre til henholdsvis Skien, Lillehammer og Halden/svenskegrensen.

Aps nedprioritering av godspakken får Høyre til å steile:

– Hvis Arbeiderpartiet skal bli ferdige med hele InterCity til 2030 koster det nesten 30 milliarder kroner ekstra, men de har bare lagt inn 2 milliarder til det ved å si at de vil skyve på deler av godspakken. Godspakken er på 18 milliarder, så dersom InterCity-løftet deres skal innfris, må hele godspakken skyves til etter 2029, sier Nikolai Astrup (H), leder i Transportkomiteen i Stortinget, til E24 og legger til:

– Det vil i så fall være en katastrofe, hvis vi skal klare å få mer gods over fra vei til jernbanen.

– Overhodet ikke realistisk

Årsaken til at Arbeiderpartiets regnestykke ikke går opp er som følger:

  • Partiet vil bruke 3 milliarder mer på jernbane enn regjeringen frem til 2030. 1 milliard skal brukes på å fremskynde dobbeltsporet mellom Arna og Stanghelle, mens 2 milliarder skal gå til å fremskynde InterCity.
  • Samferdselsdepartementet og etatene regner imidlertid med at de resterende arbeidene på «Ytre InterCity» (se faktaboks nederst i saken) vil koste 52,7 milliarder å ferdigstille.
  • Regjeringen legger allerede opp til å bruke 25 milliarder på «Ytre InterCity» frem til 2029, slik at det gjenstår investeringer på 27,7 milliarder fra 2030 til 2034. Men Ap vil «bare» sette av 2,0 milliarder ekstra, og mangler dermed 25,7 milliarder for å få InterCity ferdig.

Skal Aps InterCity-drøm bli noe av, må samferdselsprosjektene bli dramatisk billigere, ellers må det hentes penger andre steder. Det vil i så fall bety kraftige kutt i andre samferdselsprosjekter eller budsjettposter, eller mer pengebruk. Både regjeringen og Arbeiderpartiet selv har påpekt at det blir svært vanskelig fremover fordi politikernes handlingsrom (frie disponible midler) i statsbudsjettene fremover blir stadig strammere.

 <p><b>GIR AP STRYKKARAKTER I BUDSJETT-MATTE:</b> Høyres Nikolai Astrup, leder i Stortingets transportkomité, mener Arbeiderpartiet kommer med løfter for titalls milliarder uten å vise hvordan de skal betale for det. Her er han avbildet under et støttearrangement for Intercity-utbyggingen denne måneden.</p>

GIR AP STRYKKARAKTER I BUDSJETT-MATTE: Høyres Nikolai Astrup, leder i Stortingets transportkomité, mener Arbeiderpartiet kommer med løfter for titalls milliarder uten å vise hvordan de skal betale for det. Her er han avbildet under et støttearrangement for Intercity-utbyggingen denne måneden.

– Er det mulig å både få til hele InterCity og godspakken innen 2030, eller er ikke det realistisk økonomisk sett?

– Det er overhodet ikke realistisk å realisere begge to innen 2030. Det regnestykket går ikke opp med mindre man kutter veiprosjekter over en lav sko i resten av landet. Derfor har vi valgt å realisere hele InterCity innen 2032 og 2034, sier Astrup.

Han peker på at volumene i godstrafikken totalt er ventet å øke med 30 prosent frem til 2030. Uten bedre godstransport på jernbanen, vil godset altså måtte fraktes på vei. I tillegg mener han det ikke gir mening å ferdigstille hele InterCity før den nye togtunnelen under Oslo til 16 milliarder er på plass, hvis man skal få utnyttet de nye linjene.

– Resultatene taler for seg selv

Selv om «alle» politikerne er enige om at vi må flytte mer gods over fra lastebiler på vei og over til tog, så har utviklingen de siste 10 årene vært begredelig:

– Toppåret for godstransport på jernbanen var i 2008 og siden har det falt hvert år frem til nå, hvor det ser ut til å ha stabilisert seg noe, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport til E24.

– Man kan snakke om hvor mye penger som er brukt, men resultatene taler for seg selv, legger han til.

Torsdag kom NSB med nye tall som viser at antall passasjerer vokste med 2,4 prosent i årets fire første måneder mot samme periode i fjor, mens CargoNet (NSBs godsselskap) opplevde en nedgang i godsvolumet på 5 prosent i samme periode.

– Dessverre er vårt eget og myndighetenes mål om å flytte mer godstransport fra vei til jernbane, ikke nådd. Vi opplever nedgang til tross for at kvaliteten på leveransen øker, sier en skuffet NSB-konsernsjef Geir Isaksen, ifølge NTB.

Ettersom Arbeiderpartiet ikke vil si hvilke deler av godspakken de vil skyve til fordel for InterCity, synes Are Kjensli at det er vanskelig å kommentere hva den spesifikke effekten vil bli.

– Det som er viktig å få frem, er at man ikke har lykkes med å flytte gods fra vei til bane. Derfor sier vi at det viktige er å få gjennomført denne godspakken. Det er en ting at det ligger i Nasjonal transportplan, men det må faktisk bevilges penger hvert år i statsbudsjettet og prosjektene må faktisk bygges, sier sjefen i NHO Logistikk og Transport.

Avviser tomme valgløfter

Samferdselspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen, sier at planen ikke er et forsøk på å lure noen.

Eirik Sivertsen, første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, fra Arbeiderpartiet
Eirik Sivertsen, første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, fra Arbeiderpartiet

– Vi har aldri gitt inntrykk av at vi kan bygge InterCity innen 2030 slik den finansielle situasjonen ser ut nå. Derfor ber vi om at det må tas noen store grep på kostnadene for jernbaneutbygging, sier Sivertsen.

– Så du erkjenner at dere mangler nesten 26 milliarder for å få regnestykket til å gå opp?

– Det er helt riktig at vi mangler det, men det gjør regjeringen også. Med kostnadsveksten i denne sektoren kan heller ikke regjeringen levere på sine ambisjoner, sier Sivertsen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Kan dere si hva dere vil skyve på i godspakken?

– Nei. Godspakken som regjeringen har lagt inn er en lang liste med tiltak i uprioritert rekkefølge. Vi vil skyve på de minst viktige prosjektene etter at fagetatene har gjort en prioritering av dem, sier Sivertsen.

– Hvorfor vil dere skyve på godspakken når NSB senest i dag kommer med tall som viser hvor dårlig det går?

– Regjeringen har allerede kuttet den fra 20 milliarder, som etatene foreslo, til 18 milliarder, uten at noen problematiserte det noe særlig. Vi flytter på 2 milliarder til. Det er ingen dramatisk endring. Vi skal jo uansett bygge jernbane for enorme summer i årene fremover.

Nikolai Astrup hevder de har lagt frem finansierte planer, mens Ap driver med «pinlig overbudspolitikk»:
– De legger inn nye samferdselsløfter som summerer seg til mange titalls milliarder. Vi har regnet ut at løftene deres, medregnet betydelige kostnadsreduksjoner, summerer seg til minst 108 milliarder kroner ekstra frem til 2029, og det uten at de har lagt inn noen ekstra penger av betydning, sier Astrup.

Han mener velgerne derfor ikke kan stole på noen av samferdselsløftene, fordi man ikke vet hvilke prosjekter Ap faktisk kommer til å prioritere hvis de tar over regjeringskontorene.

Mener kostnadene er ute av kontroll

Eirik Sivertsen sier at Arbeiderpartiet vil beholde målet om InterCity innen 2030, men at kostnadene til jernbaneutbygging, både i Norge og utenlands, har vokst så kraftig at det må tas store strukturelle grep hvis prosjektene skal bli noe av.

– Vi må få en gjennomgang av hele InterCity-prosjektet. I denne NTP-perioden har kostnadene til jernbanebygging økt med 30 prosent og kostnadene til veibygging økt med 40 prosent. Regjeringen har ikke klart å få kontroll på kostnadsveksten, sier Sivertsen, som legger til at kostnadsveksten har pågått både før og under denne regjeringen.

Arbeiderpartiet mener nemlig hverken de eller regjeringen egentlig kan love penger til alle prosjektene i Nasjonal transportplan allerede i dag. Han viser til at handlingsrommet (mengden «friske penger» som kan brukes hvert år i statsbudsjettene) vil bli kraftig strammet inn fremover. Det skjer både fordi utgiftene i budsjettene til eldre, samferdsel, sykehus, forsvar og skole, øker, og fordi vi ikke kan forvente en like stor vekst i oljeinntektene.

– Vi har gjentatte ganger spurt regjeringen hvor økonomisk bærekraftig det er å bruke nesten 1.000 milliarder i Nasjonal transportplan, men da viser de bare til at gjennomføringsevnen avhenger av de årlige budsjettene.

I planen skriver nemlig regjeringen at «gjennomføring av tiltakene vil (...) avhenge av det budsjettmessige handlingsrommet og de årlige budsjettfremleggene for Stortinget», og legger til at «endringer i det budsjettmessige handlingsrommet» i årene som kommer vil kunne påvirke tidsplanen for de forskjellige prosjektene.

Selv om han erkjenner at Ap ikke har dekket inn alle sine løfter nå, mener han regjeringen heller ikke har vist at de har finansiert så mange som 23 av de 33 største prosjektene i Nasjonal transportplan.

Sivertsen mener det er en rekke faktorer som har bidratt til kostnadsøkningen i jernbaneutbygginger, og sier at han er åpen for å vurdere både om man må gjøre om på kontraktsformer, statens kvalitetssikringssystem og andre tiltak.

– Hvis vi klarer å få ned kostnaden i samferdselsprosjektene, går jo også samfunnsnytten opp, for da er det mindre kostnader å dele gevinsten på, sier Sivertsen.

Nikolai Astrup er fornøyd med at Ap også mener kostnadene må ned, men skjønner ikke hvorfor Arbeiderpartiet har stemt mot to store reformer som ble satt i gang for å ned kostnaden til vei og bane:

– Det er veldig spesielt (...) Sjefen i BaneNor mener jernbanereformen vil medføre kostnadsreduksjoner på 20–30 milliarder på nye jernbaneinvesteringer frem mot 2030, og Nye Veier (veiselskapet, journ.anm.) skal spare 30 milliarder på bygging av nye motorveier de neste årene. Arbeiderpartiet stemte mot begge disse reformene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå