Arbeidsledigheten faller

Aku-ledigheten falt til 4,2 prosent i januar. Men samtidig faller også arbeidsstyrken.

Arbeidsledigheten i Norge gikk ned fra 4,4 prosent i desember til 4,2 prosent i januar.

Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (aku) for januar.

Det var på forhånd ventet at ledighetsraten skulle øke til 4,5 prosent.

– Nedgangen kom i hovedsak blant personer over 24 år, heter det i SSBs pressemelding.

Antallet som er i arbeid går nedover

Ifølge SSB er det en nedgang i sysselsettingen i Norge på 11.000 personer fra tremånedersperioden september til november til tremånedersperioden desember til februar.

I samme periode falt antallet som anser seg som arbeidsledige, og som oppfyller SSBs definisjon på arbeidsledig, med 17.000.

Med andre ord har arbeidsstyrken falt med 28.000 personer.

Tror ikke på SSBs spørreundersøkelse

– Utviklingen i arbeidsledigheten er mye bedre enn ventet. Når har arbeidsledigheten falt med 0,5 prosentpoeng på to måneder. Selv om ledigheten har falt, så har ikke sysselsettingen økt. Nedgangen skyldes en nedgang i de som melder seg på arbeidsmarkedet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24.

Problemet er at Andreassen ikke helt tror på tallene fra SSBs aku-undersøkelse som forteller om en nedgang i arbeidsstyrken.

– Det forvirrende her er fallet i yrkesdeltagelsen, altså at færre melder seg på arbeidsmarkedet. Vi er litt i stuss over den nedgangen, sier han.

– Sier du nå at du ikke tror på aku-tallene om yrkesdeltagelsen?

– Ja. Vi har mange kilder som forteller noe om det samme og som gir et annet bilde, sier Andreassen.

Han viser blant annet til nasjonalregnskapet som baserer seg på offentlige registre over ansatte personer og som forteller om en annen utvikling. Aku-tallene fra SSB er på sin side basert på spørreundersøkelser.

– Vi finner ikke igjen den samme utviklingen hos de andre kildene, sier Andreassen.

Dersom Andreassen har rett i sin antagelse om at aku-undersøkelsen undervurderer yrkesdeltagelsen innebærer det at den reelle ledighetsraten er høyere enn de 4,2 prosent, noe som egentlig er gunstig for norsk økonomi.

Tror på aku-tallene

– Ledigheten synker, men av feil grunner. Den synker ikke fordi sysselsettingen stiger, men fordi yrkesdeltagelsen faller, sier seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Han og kollegene hans legger til grunn at den utviklingen aku-tallene forteller om yrkesdeltagelsen stemmer.

– Aku-tallene er en utvalgsundersøkelse som gjør at man skal ta utviklingen fra måned til måned med en klype salt. Men tendens i er klar og den tror vi på, sier han.

– Hvem er det som forsvinner fra arbeidsstyrken?

– Det er eldre som går over i en form for pensjonisttilværelse litt tidligere og så er det unge som studerer litt lengre. Men vi har også sett en nedgangen i aldersgruppen mellom disse som er vanskeligere å forklare.

Makroøkonom Jeanett Strøm Fjære i DNB Markets skriver i en oppdatering at de ferske tallene fra SSB er nok en overraskende nedgang i AKU-ledigheten.

Hun mener at nedgangen i ledigheten skyldes et fall i arbeidsstyrken, altså at flere forlater arbeidsmarkedet.

Norges Bank har en forventning om AKU-ledighet på 4,4 prosent i første kvartal.

– Dagens tall burde være ganske nøytralt for rentesettingen. Vi venter at styringsrenten blir værende på dagens nivå i lang tid, skriver Strøm Fjære.

Forskjellige ledighetstall

Aku-ledigheten er en av to mye brukte statistikker for måling av utviklingen i og nivået på arbeidsledigheten i Norge.

Saken fortsetter under annonsen.

SSBs aku-undersøkelse viser en langt høyere arbeidsledighet enn det Navs statistikker over ledighetsutviklingen viser.

Statistikkene er imidlertid svært ulike.

Navs statistikk forteller hvor mange som har registrert seg som arbeidsledig hos Nav. Men det er langt fra alle arbeidsledige som registrerer seg hos Nav.

«Det gjelder særlig nykommere på arbeidsmarkedet, uten krav på dagpenger,» skriver SSB i en temaartikkel om forskjellene mellom Aku-tallene og Nav-tallene for arbeidsledigheten.

For å oppnå rett til arbeidsledighetstrygd, eller dagpenger som Nav kaller det, må man først ha jobbet og betalt skatt en stund.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå