– Vi er halvveis i korreksjonen

Priskorreksjonen i hovedstadens boligmarked vil fortsette, tror Nordea Markets.


<p><b>HETT, LUNKENT, KALDT:</b> Oslos boligmarked har hatt en voldsom vekst de siste årene, for så å bremse opp i sommer. Her et dronebilde av et av hovedstadens eksklusive, nye områder: Sørenga.</p>

HETT, LUNKENT, KALDT: Oslos boligmarked har hatt en voldsom vekst de siste årene, for så å bremse opp i sommer. Her et dronebilde av et av hovedstadens eksklusive, nye områder: Sørenga.

Etter at boligmarkedet i Oslo kjølnet betraktelig siden den kraftige prisveksten i fjor, har de fire siste månedene brakt med seg prisfall.

Denne ukens ferske prisstatistikk viste den hittil svakeste august-måneden for Oslo. Og priskorreksjon vil fortsette enda litt til, tror økonomene i meglerhuset til Nordea.

De presenterte onsdag nye prognoser der norsk økonomi friskmeldes.

Grunnen er nettopp at den heftige prisutviklingen i fjor løp fra de faktorene Nordea Markets mener kan forklare boligprisvekst, som rente og inntekt.

– For landet som helhet er boligprisutviklingen veldig i tråd med de fundamentale forholdene, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea til E24.

– Det er ikke noen grunn til at boligprisene for Norges som helhet er overvurdert. Men det har de til en viss grad vært i Oslo. Ikke mye, men siste del av den prisoppgangen vi fikk gjennom fjoråret virker å være større enn det rentefallet skulle tilsi.

Boligprismodell

Strategens viser til at den faktiske boligprisutviklingen over tid beveger seg mot den prisen som kan forklares av grunnleggende faktorer i Nordeas prismodell.

De gangene det har vært avvik har markedet vært gjennom en korreksjon i etterkant.

saken fortsetter under: 

 <p><b>LUFTIG:</b> Nordea Markets` boligprismodell klarer ikke å forklare den siste oppgangen i boligprisene i fjor, noe meglerhuset tar til inntekt for synet om at årets prisfall vil fortsette.</p>

LUFTIG: Nordea Markets` boligprismodell klarer ikke å forklare den siste oppgangen i boligprisene i fjor, noe meglerhuset tar til inntekt for synet om at årets prisfall vil fortsette.

– Det vi har prøvd å gjøre er å inkorporere utviklingen i de fundamentale forholdene, spesielt rente og inntektsvekst, siden 2000-tallet, sier Bernhardsen.

Hovedpoenget til strategen er at den kraftige boligprisveksten har gått sammen med økte inntekter og lavere rente.

Dermed har andelen av inntekten som går til betjening av renter og avdrag stort sett holdt seg stabil selv med stigende boligpriser.

– Over tid bruker vi omtrent like stor andel av inntekten på kjøp av bolig, sier Bernhardsen.

– Halvveis i korreksjonen

Men de gangene denne andelen har gått mye opp, som i 2008 og 2016 i Oslo, har boligprisene korrigert ned i etterkant.

– Har vi vært ganske langt over det nivået, at vi har brukt en ganske stor del av inntekten vår i forhold til dette snittet, så ser vi at markedet korrigerer ned igjen. Slik kommer vi tilbake igjen til et fundamentalt nivå.

Siden 2000-tallet har andelen som går til å betjene renter og avdrag ved boligkjøp vært på rundt 20 prosent for landet som helhet, viser Nordeas analyse.

– I Oslo ligger det høyere, det er åpenbart en hovedstadspremie. Det ligger snittet siden 2000-tallet på drøye 30 prosent. Det er et stilisert eksempel, men over tid har det god forklaringskraft, sier makrostrategen.

«Luftig» marked

Konklusjonen for hovedstaden er at boligmarkedet var «luftig» i fjor, ifølge Bernhardsen.

– For oss er det en indikator på at det er noe luft i markedet, og den luften kommer nå ut. Nå har vi tatt ut syv prosent, og i det vi venter ser vi for oss at det er omkring halvveis i korreksjonen. Vi får et ytterligere fall på i overkant av fem prosent i boligprisene. Da er vi tilbake til de fundamentale driverne.

– Ti-femten prosent fall i boligprisene høres dramatisk ut, men med tanke på den oppgangen vi har hatt er det egentlig ikke det. Det aller fleste sitter fortsatt godt i det på boliger som er kjøpt de siste årene, sier strategen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå