Danske Bank tror boligprisfallet fortsetter

Men den danske storbanken ser begrenset risiko for et boligkrakk.


<p><b>VIDERE NED:</b> Danske Bank tror ikke boligpristrenden skal snu med det første. Her er Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten.</p>

VIDERE NED: Danske Bank tror ikke boligpristrenden skal snu med det første. Her er Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten.

Boligprisoppgangen som nå er avløst av en tilsvarende nedgang, har fått flere økonomer til å frykte et markant boligprisfall som vil trekke den økonomiske veksten i hele økonomien nedover.

Selv etter at Eiendom Norge onsdag offentliggjorde boligprisstatistikken for september som forteller at årsveksten i prisene på landsbasis har falt fra å være tosifret i september i fjor til magre 1,5 prosent i september i år.

Ikke siden finanskrisen har fallet i årsveksten vært så sterk, sa administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge da han presenterte statistikken onsdag.

Danske Banks analytikere tror boligprisfallet vil fortsette.

De ser for seg at prisene på landsbasis skal falle nye tre til fire prosent innen nyttår.

Og særlig skal prisene i Oslo lenger ned.

– Når vi ser fremover er det naturlig å anta at prisene vil komme til sine fundamentale nivåer. I så fall trenger Oslo-prisene å falle 12–15 prosent fra toppen. Ettersom de har falt med 7,5 prosent til nå, så er det fortsatt et godt stykke igjen, heter det i Danske Banks «Nordic Outlook» med nye anslag for blant annet norsk økonomi.

Snur i 2018

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier til avsnittet om boligmarkedet og prognosene ble skrevet før september-statistikken og ikke er oppdatert med fallet i september.

– Vi sto klare til å gjøre endringer, men september-tallene var som vi regnet med og vi valgte å la avsnittet stå, sier Jullum til E24.

Men i 2018 snur det, tror Jullum og hans kolleger.

For Danske Bank tror ikke det er en boligboble som er i ferd med å sprekke vi ser.

– Med fortsatt lave renter og arbeidsledighet vil gjeldsbetjeningsevnen fortsette å være god og risikoen for en vesentlig korreksjon er begrenset, heter det i Danske Banks «Nordic Outlook» med nye anslag for blant annet norsk økonomi.

De forklarer boligprisfallet med at tilbudet av boliger for salg har økt som følge av den høye boligbyggingen, samtidig som strengere myndighetskrav til boliglån har dempet etterspørselen.

Og ettersom Danske Bank ikke tror boligprisfallet er starten på et krakk som vil lamme norsk økonomi, opprettholder Danske Bank anslagene om en BNP-vekst i Norge på 2,0 prosent i år og 2,3 prosent neste år.

De tegner bildet av en økonomi som har kommet seg ut av oljebremsen.

 <p><b>OPTIMIST:</b> Sjeføkonom Frank Jullum mener norsk økonomi har kommet seg ut av oljebremsen. Han venter en renteøkning i Norge allerede neste år.</p>

OPTIMIST: Sjeføkonom Frank Jullum mener norsk økonomi har kommet seg ut av oljebremsen. Han venter en renteøkning i Norge allerede neste år.

Høyt privat forbruk

– Vi venter at veksten skal holde trendveksten de neste par årene, så dette bildet bør fortsette, skriver Danske Bank.

Men de spår store endringer i hvilke sektorer som vil være drivkrefter i den økonomiske veksten.

Mens det frem til nå har vært høy offentlig etterspørsel og boligbygging som har drevet veksten, tror de veksten fremover vil bli drevet av høyere privat forbruk og investeringer i andre ting enn bolig.

I tillegg regner de med at motvinden som fallende oljeinvesteringer har skapt siden 2014 snur til medvind allerede i andre halvår i år og at investeringsnivået neste år vil vise vekst i forhold til 2017.

Men for dem som lånte mange penger for å kjøpe bolig i Oslo da prisene var på topp er det malurt i dette begeret.

Danske Bank tror Norges Bank kommer til å begynne å øke styringsrenten tidligere enn hva Norges Banks egen rentebane fra september indikerer.

Høyere vekstanslag enn Norges Bank

Jullum sier at de regner med at Norges Bank kommer til å heve styringsrenten første gang i fjerde kvartal neste år, mens Norges Banks rentebane først viser en renteøkning i 2019.

– Det som skiller oss fra Norges Bank er at vi har et litt høyere vekstanslag. Vi tror situasjonen er strammere en hva Norges Bank tror og at kapasitetsutnyttelsen er høyere enn hva Norges Bank mener, sier Jullum.

Og så er han uenig med Norges Bank i at det moderate lønnsoppgjøret i år er et uttrykk for at lønnsdannelsen i Norge har endret seg.

– Vi har en sterk mistanke om at arbeidstagersiden hadde den samme oppfatningen om hvordan økonomien var som Arbeiderpartiet. Det var rett og slett en oppfatning om at arbeidsmarkedet var svakt og at det var behov for et moderat lønnsoppgjør, sier Jullum.

Men det hele avhenger av at boligprisfallet ikke utvikler seg til et boligkrakk.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå