SINT: Den tidligere politimannen Jakovos (73) er på ettermiddagstur langs strandpromenaden i ferieperlen Larnaca.
SINT: Den tidligere politimannen Jakovos (73) er på ettermiddagstur langs strandpromenaden i ferieperlen Larnaca.

- De investerte som om de spilte kasino

Kypriotiske banker satset mer enn «alt» på greske statsobligasjoner.

Den tidligere politimannen Jakovos (73) er på ettermiddagstur langs strandpromenaden i ferieperlen Larnaca på Kypros. Pensjonisten har de siste døgnene fulgt nøye med på den dramatiske situasjonen.

- EU og Europa har snudd ryggen til Kypros. Vårt eneste håp nå er Russland, sier han.

73-åringen er sterkt kritisk til hvordan kypriotiske banker har forholdt seg de siste årene.

- De investerte i greske statsobligasjoner som om de spilte på kasino. De var klar over at de tok en enorm risiko, og de tapte, sier han engasjert og legger til:

- Ledelsen i bankene har en stor del av skylden for disse feilinvesteringene. Det var et fritt valg de tok å investere i dette.

- Et voldtektsforsøk

Men selv om 73-åringen mener kypriotene selv ikke er uskyldige, misliker han måten særlig Tyskland har opptrådt på overfor den kriserammede staten de siste døgnene.

- De har rett i en del av kritikken. Men det er måten EU og troikaen gikk frem på vi reagerer på her. Det var et voldtektsforsøk.

Tirsdag kveld sa det kypriotiske parlamentet nei til en avtale om krisepakke med EU som også inkluderte en engangsskatt på landets bankinnskudd.

Les også: Parlamentet på Kypros stemte nei

Hva som skjer videre vet hverken Jakovos eller hans landsmenn noe om.

- Kanskje taper vi en del penger, men jeg håper at vi i alle fall beholder verdigheten vår.

Sentralbankrefs

At kypriotiske banker investerte som om de var på kasino, er det ikke bare Jakovos som mener.

Kypros forvokste banksektor var får dårlig ledet og for svakt regulert, ifølge landets egen sentralbanksjef.

I en tale som den kypriotiske sentralbanksjefen Panicos Demetriades holdt i New York legger han ikke fingrene i mellom i omtalen av bankene som tapte 4,5 milliarder euro da Hellas tvang frem en gjeldssanering i mars i fjor.

Han viser til at det å investere mer enn 100 prosent av sin kapital i ett finansielt instrument er ansett som dårlige risikostyring, selv om det aktuelle instrumentet blir ansett som trygt.

Hvis instrumentet er ansett som risikabelt, blir det gjerne sett på som gambling.

Men Demetriades gikk hakket videre i omtalen av kypriotiske bankers investering i gresk statsgjeld.

- Når banker gjør det samme med investorenes penger, fordi deres bonuser er knyttet til kortsiktige resultater mens tapene blir sendt til skattebetalerne, er oppførselen ikke bare svak risikostyring - det er å spille kasino med bankens penger, heter det i talen som fortsatt er tilgjengelig på sentralbankens hjemmeside.

Tviler på russisk løsning

Mange kyprioter har forhåpninger om at finansminister Michael Sarris skal finne en finansiell løsning på landets krise under sitt besøk i Moskva i dag.

Der møter han sin russiske motpart Anton Siluanov.

Russland-ekspert Arild Moe ved Fritdtjof Nansens Institutt tviler på at Sarris finner en helhetlig løsning på landets problemer i Russland.

- Nå er det allerede slik at Russland gitt et lån til Kypros. På statsplan så er det klart at Russland har sterke interesser i det som skjer med Kypros, sier han til E24.

Han mener det derfor er naturlig at både russiske regjeringsmedlemmer og president Vladimir Putin har engasjert seg i saken.

Men han tviler på om Kypros vil oppnå noe særlig mer enn å få reforhandlet lånet på 2,5 milliarder euro.

- Jeg tviler på om man vil gjøre noe særlig mer. Russland har ikke så voldsomme overskudd på statsbudsjettet og de må prioritere de også, sier Moe.

- Betyr det at du tror Kypros må tilbake til EU for å få hjelp?

- Ja, det tror jeg.

Han tror heller ikke russernes engasjement skal tolkes som del av et større geopolitisk spill.

- De spekulasjonene minner meg om spekulasjonene da Island var i krise og det var snakk om at Russland ville gi lån. Det ble det ikke noe av.

Han la til at styrene i banker som tillater at ledelsen opptrer slik har sviktet i utførelsen av sitt ansvar.

Enorme tap

Tapene de kypriotiske bankene led da grekerne tvang frem en gjeldsettergivelse utgjorde nær 25 prosent av den årlige verdiskapningen på Kypros.

Omregnet til norske forhold tilsvarer det tap på rundt 700 milliarder kroner.

Men Demetriades legger ikke kun skylden på bankenes ledelse. Regelverket var også for svakt fordi det manglet mekanismer som ville hindret at alle eggene ble lagt i den samme kurven.

At tapene kunne bli så store sett i forhold til økonomien på Kypros skyldes ikke bare at banksjefene satset alt for mye på gresk statsgjeld.

Det skyldes også at bankene er ualminnelig store sett i forhold til landets økonomi.

Forvaltningskapitalen i bankene på øya er over åtte ganger størrelsen til den årlige verdiskapingen på Kypros. Gjennomsnittet i EU er på rundt 3,5 ganger.

Russiske innskudd

Det er antatt at opp mot halvparten av innskuddene i bankene på Kypros tilhører russiske privatpersoner og selskapet.

Det er antatt at eurosonens ledere mener deler av de store russiske innskudd i bankene på øya i realiteten er en del av omfattende hvitvasking av penger.

De store innskuddene som bankene på Kypros er en viktig årsak til at bankvesenet i landet er uforholdsmessig stort i forhold til nasjonens økonomi. Det er en lignende situasjon som den Island var i under finanskrisen i 2008.

Den kypriotiske staten brukte 1,8 milliarder euro på å holde sine banker i live frem til juni i fjor.

Gikk tom i juni

Da var kassen tom og mulighetene for å få nye lån i markedene var små fordi alle potensielle långivere fryktet at de 1,8 milliardene bare ville være toppen av isfjellet. Derfor måtte myndighetene gå til EU for å få krisehjelp.

Långivernes frykt viste seg å være berettiget.

I talen sentralbanksjefen holdt i New York før jul sier han at kypriotiske banker trenger 10 milliarder euro i ny kapital frem til 2015.

Det er omtrent halvparten av øylandets samlede årlige verdiskapning.

Skulle norske banker ha hatt et tilsvarende behov sett i forhold til vår verdiskapning ville kapitalbehovet vært på nærmere 1.500 milliarder kroner!


STILLINGER

Bedrift I SAMARBEID MED PROFF.NO