De rike leter etternødutgangene

Pågang en er veldig stor. Interessen for det norske oljefondet er enorm, sier finansminister Kristin Halvorsen mens hun tar en pust i bakken i et nesten fredelig hjørne av kongressenteret.

I en korridor like ved står Tony Blair og prater med en bekjent. Mange delegater er inne i en av salene og hører samtidig på FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og Storbritannias statsminister Gordon Brown.

En del pressefolk strømmer allerede forbi til den snarlige pressekonferansen med Bill Gates og U2s Bono.

Den avanserte møtemaskinen World Economic Forum går i høygir.

Brown er en av flere som krever et bedre internasjonalt varslingssystem mot finanskriser etter erfaringene de siste månedene.

Bruk Pengefondet (IMF), foreslår Brown.

Back to basics

Nye utviklingsprosjekter blir kunngjort på løpende bånd i Davos. Men klimapolitikken og arbeidet for de fattigste i verden – særlig til milliarden som ikke får tilstrekkelig mat – er kommet i skyggen.

Davos er "back to basics", sier mange veteraner. Nå er det økonomien som teller.

Statens pensjonsfond – Utland (tidligere oljefondet) ble før helgen omtalt i en lang rekke internasjonale medier – fra CNN og New York Times til tyske Handelsblatt. oljefondet og andre offentlige investeringsfond fra rike oljestater og kjemper som Kina – blir ansett som en omstridt, men velkommen aktør på finansmarkedene, særlig i disse krisetider.

Rikeste kvinnen.

– Det har vært veldig vellykket å fortelle om oljefondet og hvor åpent det er organisert og regulert, sier en tilfreds Kristin Halvorsen.

Den norske finansministeren har på sett og vis vært den rikeste kvinnen i Davos i disse dagene.

Hun er jo tross alt representanten for de norske sparepengene, som allerede overstiger 2000 milliarder kroner. Selv ikke Davos-veteranen Bill Gates kan holde tritt med oljefondet.

Investeringsfondet i Abu Dhabi er riktignok større, og Kina har valutareserver som bare i fjor økte med mer enn hele oljefondet. Men der er det mennene som styrer.

Det er slett ikke første gangen at Norge blir lagt merke i Davos.

– Jeg var her som personlig sekretær for olje- og energiminister Arne Øien i 1986 og 1987. Den gang var svært mange meget opptatt av hvordan den ferske oljenasjonen Norge skulle regulere sitt forhold til OPEC, forteller DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke.

Den gang kunne Bjerke få adgangstegnet uten særlige formaliteter ved inngangen og være med på alle møtene. Nå er kontrollen like streng som på internasjonale flyplasser, ofte med like lange køer.

Det syder i Davos denne gang. Utenfor kongressenteret markerer en rekke av verdens største og mest kjente bedrifter seg ved optimistiske mottagelser og møter som pågår til langt ute i de små nattetimer.

Reklamefremstøtene er massive. Nasdaq-børsen åpnet handelen forleden fra Davos. Konsernsjefen slo symbolsk på bjellen med de sveitsiske alpene i bakgrunnen. Alt ble overført til den store Nasdaqskjermen på Times Square i New York.

Dyster stemning

Men inne i kongressenteret er det pessimistene som har preget årets World Economic Forum. Boliglån- og finanskrisene i USA og den kraftige børsuroen

–Vi må ha en mer kreativ og myk kapitalisme, sier Bill Gates og bruker World Economic Forum atter en gang som plattform for sine store veldedige prosjekter, ikke minst i Afrika. Bono roser Gates, og omvendt.

Den egentlige optimismen kommer fra tungvekterne Kina og India, som preger forumet stadig mer. Kina holdt en mottagelse forleden der vakre damer spilte. En av melodiene var Lucia-sangen. Flere svensker ble forvirret fordi de begynte å tenke på jul.

Det er mange kulturelle impulser som går på kryss og tvers når elitene møtes i Davos. Men denne gang er det likevel frykten for å tape penger som har dominert møtet.