Nå er inflasjonen over Draghis mål

Nytt kraftig hopp i eurosonens inflasjon i februar.


<p><b>KARIKATUR:</b> En papirfigur av sentralbanksjef Mario Draghi under en parade i Køln i Tyskland.</p>

KARIKATUR: En papirfigur av sentralbanksjef Mario Draghi under en parade i Køln i Tyskland.

Inflasjonen i eurosonen steg til 2,0 prosent på årsbasis i februar, sammenlignet med 1,8 prosent i januar.

Det viser det første estimatet fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Det er økningen i prisene på energi, som følge av oljeprisoppgangen, som er den sterkeste drivkraften i prisveksten de siste 12 månedene. Delindeksen for energi har steget med hele 9,2 prosent de siste 12 månedene.

I tillegg bidrar stigende matvarepriser til økende inflasjon.

Målsetningen for pengepolitikken til den europeiske sentralbanken (ESB) er at inflasjonen på mellomlangsikt skal holde seg under eller nær to prosent.

Minusrente

Da inflasjonen falt ned mot null, og tidvis under null, svarte ESB med senke renten på bankenes innskuddskonti i ESB til minus 0,4 prosent. I tillegg startet de omfattende kjøp av statsobligasjoner i markedet. På fint heter det kvantitative lettelser, eller pengetrykking om du vil.

Men nå er inflasjonen raskt på vei oppover igjen. Og på samme måte som det var fallende oljepriser som trakk inflasjonen ned, så er det stigende oljepriser som nå trekker inflasjonen opp igjen.

Men innskuddsrenten er fortsatt negativ og ESB fortsetter å kjøpe obligasjoner i markedet, om enn i noe mindre omfang.

I utgangspunktet skal en sentralbank som har et inflasjonsmål sette renten opp når inflasjonen er over målet og kutte renten når inflasjonen er under målet.

Påvirker neppe ESB

Når det ikke er ventet at ESB endre sin pengepolitikk over natten, så har det sammenheng med at prisveksten er ganske laber når energi og mat holdes utenom.

Ifølge pressemeldingen fra Eurostat havnet kjerneinflasjonen på 0,9 prosent i februar, hvilket er uendret i forhold til januar.

– Det er fint at totalinflasjonen kommer over målet, men man ønsker å se en sterkere vekst i den underliggende inflasjonen, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

Og selv om totalinflasjonen stiger kraftig, ser man ikke en tilsvarende utvikling i kjerneinflasjonen.

– Nå har den underliggende inflasjonen tatt seg litt opp siden i høst, men vi har egentlig ikke sett noe mer enn en gjeninnhenting av nedgangen i fjor vår, sier hun.

ESBs gjeldende prognoser tilsier at kjerneinflasjonen skal ligge på 1,1 prosent i gjennomsnitt i år og 1,4 prosent neste år.

Følgelig må kjerneinflasjonen stige en del for å løfte seg til ESBs prognose.

– Jeg tror at hvis de først skal begynne å trappe ned ekspansiviteten så må vi se en sterkere vekst i kjerneinflasjonen, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå