- Den norske skolen må bli bedre

I en fersk rapport fra OECD får det norske utdanningssystemet gjennomgå. OECD er særlig optatt av at Norge bruker mye penger på utdannelse uten å oppnå de helt store resultatene.

- Norske barn på femten år har ikke særlig gode resultater sammenlignet med andre barn i OECD. De ligger under gjennomsnittet for OECD, Paul O’Brien i OECD.

O'Brien viser til PISA-undersøkelsen som ble offentliggjort i sommer - og som førte til en debatt om kvaliteten i den norske skolen. OECD mener resultatet er særlig overraskende med tanke på den statlige ressursbruken på utdanningssystemet.

Les også Arne Hjeltnes kommentar: Kva med dei flinke elevane?

Sverige og Danmark ligger på snittet, og Finland over, mens Norge altså ligger etter.

Lite kostandseffektivt

- Dette er overraskende fordi Norge bruker svært mye penger på utdannelse. De bruker faktisk mest per elev i hele OECD. Ressursbruken fører altså ikke til at Norge scorer høyt. Norge ligger nær bunnen på rankingliste til OECD, legger han til.

OECD mener derfor at det obligatoriske utdannelsessystemet i Norge er lite kostandseffektivt.

OECD påpeker at flere små skoler bør slås sammen og at elevantallet i klassene bør opp for at utdanningssystemet skal bli mer kostandseffektivt (se faktaboks).

Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet mener at OECDs anbefalinger er på linje med det staten allerede ønsker av reform.

- Et godt utdannelsessystem er viktig for denne regjeringen. I en rapport som ble lagt frem i juni la vi frem anbefalinger som er på linje med OECD, sier statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet.

- Alt kan ikke måles i tall

Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet mener at OECD bør se mer helhetlig på utdanningssystemet.

- Vi må forbedre oss i forhold til det som kommer frem i PISA-rapporten, men det er momenter som ikke kommer frem i denne. Vi har blant annet mer selvstendige elever og vi er gode på entreprenørskap - og det vil også styrke norsk økonomi. Det lar seg ikke så godt måle i tall, men vi mener dette er av stor verdi, sier Rugtvedt.

Hun innrømmer likevel at de norske lærerne må bli sterkere ledertyper og mindre tilretteleggere. Samtidig må en jobbe med å få opp selvtilitten og ambisjonsnivået til norske elever, påpeker statssekretæren.

Rugtvedt påpeker også at prestisjen for lærerrollen også må opp - og viser til Finland der læreryrket har høy prestisje og lærerutdannelsen er vanskeligere å komme inn på.

Les flere saker hos E24

Les også: Erling Dokk Holms kommentar: Norsk skole er faktisk god

Er ressursbruken i det norske utdanningssystemet for dårlig? Diskuter i kommentarfeltet.