- Det går mot japansk solnedgang for Europa

- Europa er på vei inn i japanernes reise fra 1990-tallet, som vil ende med en japansk solnedgang med lavere økonomisk vekst og en lavere sysselsettingsandel, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Terra-Gruppen.

Ordene faller på Samfunnsøkonomenes årlige valutaseminar på Soria Moria Hotell og Konferansesenter i Oslo, som gikk av stabelen før helgen.

Her viser Andreassen, som var en av foredragsholderne, på Japan som en god pekepinn på den økonomiske utviklingen i Europa fremover.

Japan gikk inn i økonomisk krise på slutten av 1980-tallet, og landets økonomi har siden vært preget av lav økonomisk vekst. Den japanske krisen skyldtes overinvesteringer og motstridende politiske tiltak, ment for å stagge spekulanter i aksje- og eiendomsmarkedene.

- Eldrebølgen skyller inn over Europa

Andreassen trekker paralleller mellom dagen europeiske eldrebølge og de tjue siste årenes demografiske utvikling i Japan.

- I Japan har etterspørselen etter trehjulssykler sunket som stein, mens etterspørselen etter gåstoler har blitt desto høyere. Siden 1970 har antall tjueåringer i landet blitt halvert, sier han.

Han tror en tilsvarende utvikling nå er i ferd med å utfolde seg i Europa.

- Når hver tredje italienske mann på 30 år bor hjemme hos mammaen sin, trenger du ikke å være kjønnsforsker for å skjønne at det ikke blir mye barn ut av det, sier han.

- IKKE LIKE EKSTREM: Europa deler utviklingstrekk med Japan, men er ikke like ekstrem, mener NHH-professor Øystein Thøgersen.

Foto:Paul Sigve Amundsen

Betraktningen deles delvis av professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole.

- Japanerne får få barn og spiser mye fisk. Derfor er det få unge og mange gamle i Japan. Vi ser en liknende demografisk utvikling i Europa, men jeg kan ikke tenke meg at den blir like ekstrem, sier han.

- Færre i arbeid

Sjeføkonom Jan Andreassen påpeker at eldrebølgen innebærer at en stadig mindre andel av Europas befolkning vil være i arbeidsfør alder.

- Kombinasjonen av få fødsler, lav arbeidsinnvandring og høyere levetider gjør at det blir stadig færre sysselsatte til å brødfø resten av den europeiske befolkning. Derfor blir det viktig med omfattende pensjonsreformer, der utgiftene reduseres, sier han.

Han beskriver en ny lavvekst æra, der relativt færre folk i arbeid gjør det vanskelig å komme tilbake til gamle vekstnivåer.

Thøgersen tror på sin side at søreuropeerne kan bli tvunget til å stå lenger i arbeid.

- I Japan jobber de lenge. Foreløpig gjør de ikke det i Sør-Europa, men det kan de fort bli nødt til å endre på. Aldring er en megadriver for offentlige utgifter, sier han.

- MISTER KONKURRANSEKRAFT: Knut A. Magnussen, seniorøkonom DNB Markets viser til at søreuropeiske land har mistet konkurransekraft.

Foto:Berit RoaldScanpix

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets påpeker at søreuropeiske land har mistet konkurransekraft.

- Søreuropeiske bedrifters produkter er ikke lenger de billigste i klassen. De må se seg slått av østeuropeerne og asiatiske nasjoner. Dette kan minne litt om konkurransen Japan møtte fra Sør-Korea og Taiwan fra 1960- til 1990-tallet, sier han.

- Mange land vil misligholde

Den japanske stat har i dag gjeld på over 225 prosent av bruttonasjonalprodukt, men mesteparten er til egen befolkning. For europeiske land utgjør derimot utlendinger de største kreditorene.

- Jeg har sagt til min italienske niese at hun må se å komme seg til Norge, sier Jan Andreassen.

Han påpeker at et euroland ikke kan benytte inflasjonskanalen for å få ned nivået på gjeldsbyrden. Derfor tror han en rekke land vil måtte misligholde eller restrukturere gjelden sin.

Les også: Papandreou:- Urettferdig Hellas-kritikk

- Portugal er allerede på vei ned stupet etter Hellas. Etter hvert vil Irland og Spania følge etter. Italia er i faresonen, men landet har ennå en mulighet til å hente seg inn ved å øke skattene eller lempe på de gunstige pensjonsordningene sine, sier han.

Thøgersen er litt mer optimistisk på eurosonens gjeldstyngede økonomienes vegne.

- Portugal vil nok måtte følge Hellas og bite i det sure eple. Jeg tror likevel Italia og Spania kan kunne unngå mislighold av statsobligasjonsgjelden sin. Irland har strammet voldsomt inn, så jeg tror ikke lenger irene er i faresonen, sier han.

Les også: EUs budsjettpakt: To mønsterelever og fire strykekandidater

Lavrenteæra

Japan har vært plaget av deflasjon siden millenniumskiftet. Videre har kombinasjonen av lav rente og enorm gjeld gitt landet begrenset handlingsrom til å drive ekspansiv økonomisk politikk.

- I Europa kan man ennå sette ned renta for å kunne stimulere økonomien. I Japan har man ikke lenger denne muligheten. Isteden må man ty til ukonvensjonelle midler, som å spyle penger inn i markedet og igangsette reguleringstiltak overfor banksektoren og finanssektoren, sier Magnussen.

Andreassen tror på sin side at den europeiske sentralbankens (ESB) utlånsrente vil være lav i overskuelig fremtid.

- Jeg tror vil fortsette å ha lave renter i resten av vår levetid, og med det mener jeg nivåer som i dag eller lavere. Fremover tror jeg vi vil se nivåer fra en kvart til en halv prosent, sier han.

Også Thøgersen har tro på lave renter i lang tid fremover, men han tror de vil stige til slutt.

- Jeg deler synet om at rentene vil være lave lenge. Likevel tror jeg med tiden rentene vil settes opp ved fremtidige oppgangskonjunkturer for å hindre bobletendenser. Generelt tror jeg det japanske scenarioet for Europa er litt for pessimistisk, selv om man kan kjenne igjen enk elte trekk, sier han.

Les også: Wen: I Kinas interesse å hjelpe Europa