IEA: – Oljen bør trosse klimarisiko

Vellykket klimapolitikk kan redusere global oljeetterspørsel med 20 prosent innen 2040. Likevel bør oljeselskapene bruke penger på nye prosjekter, sier IEA.


<p>MER RISIKO: Oljesektoren må fortsette å bruke penger på nye prosjekter for å unngå fall i produksjonen, mener Det internasjonale energibyrået. Men IEA sier at selskapene også må være klar over risikoen for at omstillingen av energimarkedet kan skje i rykk og napp.</p>

MER RISIKO: Oljesektoren må fortsette å bruke penger på nye prosjekter for å unngå fall i produksjonen, mener Det internasjonale energibyrået. Men IEA sier at selskapene også må være klar over risikoen for at omstillingen av energimarkedet kan skje i rykk og napp.

Hvis verden satser for fullt på å oppnå klimamålene som ble vedtatt i Paris i fjor, vil det trolig gå kraftig ut over global oljeetterspørsel.

Per i dag bruker verden rundt 97 millioner fat per dag, men i 2040 kan denne etterspørselen ha falt så mye som til under 75 millioner fat per dag, ifølge rapporten, som blir lagt frem onsdag.

Dette er ikke hovedscenarioet i IEAs World Energy Outlook 2016-rapport, men derimot togradersscenariet. Det er likevel noe oljeselskapene må tygge på, i en tid preget av global overproduksjon og usikkerhet om fremtiden.

IEAs hovedscenario er en økning i oljeetterspørselen til 103 millioner fat per dag i 2040, men byrået beskriver et såkalt 450-scenario som legger opp til å begrense global temperaturøkning til to grader målt mot førindustrielt nivå.

– Fossil energi, særlig gass og olje, vil fortsette å være et fundament for det globale energisystemet i mange tiår, men fossilindustrien har ikke råd til å ignorere risikoen som kan oppstå fra en raskere omlegging, skriver IEA.

 <p><b>STORE KUTT:</b> Det vil bli krevende å nå klimamålene som ble satt i Paris i fjor, ifølge Det internasjonale energibyrået. Dette er utslippene fra energisektoren i IEAs hovedscenario og togradersscenarioet i World Energy Outlook 2016-rapporten.</p>

STORE KUTT: Det vil bli krevende å nå klimamålene som ble satt i Paris i fjor, ifølge Det internasjonale energibyrået. Dette er utslippene fra energisektoren i IEAs hovedscenario og togradersscenarioet i World Energy Outlook 2016-rapporten.

– Oljeprisen presses

– Risikoen øker kraftig nå. Oljeprisen vil bli presset av batteriprisen fremover. Enkelt og greit, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24.

På kort sikt frykter IEA høyere oljepriser, fordi global oljeproduksjon kan trues av manglende investering. Men Hauge sier oljeselskapene bør forberede seg på en verden som forsøker å redusere oljebruken i tråd med IEAs togradersscenario.

– De er i ferd med å komme i samme situasjon som kullselskapene. Og de oppfører seg på akkurat samme måte. Det betyr at kapitalen kommer til å flytte seg. Når de allerede må låne penger for å betale utbytte er ikke det en holdbar situasjon, sier Hauge.

Oljebransjen er delt i spørsmålet, men Statoils Eldar Sætre har sagt at oljeindustrien kan krympe allerede på 2020-tallet, blant annet på grunn av elbiler.

– Vi mener det er bra med vekst i elbiler og fornybar energi, men man har tendens til å glemme at persontransport utgjør liten del av etterspørselen fra transport, sier Norsk olje og gass-direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til E24.

– Krever opptrapping

– Så langt er togradersmålet ikke utenfor rekkevidde, sier Laura Cozzi, en av hovedforfatterne bak World Energy Outlook 2016.

– Det vil kreve betydelig opptrapping av enkelte tiltak, særlig å gjøre mer på fornybar energi, som må nå 60 prosent av global elektrisitetsproduksjon i 2040, mot 40 prosent i vårt hovedscenario. Et annet eksempel er elbiler, som vi tror vil øke til 150 millioner i 2040. I et togradersscenario må dette stige til 715 millioner, sier hun.

En elbilflåte på 715 millioner biler ville tilsvare en tredjedel av den globale bilparken innen 2040, sier IEA.

Også bruken av kullkraft vil bli betydelig redusert i et slikt scenario, til under tre milliarder tonn kull-ekvivalenter i året, sier IEA.

– Risikoen øker kraftig i tilfelle brå endringer i politikken, av-og-på-tiltak eller andre omstendigheter som kan lede selskapene til å investere for å møte etterspørsel som ikke materialiserer seg, skriver byrået.

Må likevel lete

Til tross for økt klimarisiko må oljeselskapene likevel fortsette å lete og utvikle ressurser, sier IEA. Oljeproduksjonen i eksisterende felter faller nemlig med rundt 6 prosent i året, og det må kompenseres, sier organisasjonen.

Derfor tror ikke IEA at de oljereservene som er funnet vil bli liggende i bakken som såkalte «stranded assets,» altså reserver som det av ulike grunner ikke lønner seg å bygge ut.

– Vi finner ingen grunn til å anta at oppstrøms eiendeler vil bli utsatt for omfattende «stranding» i 450-scenarioet, så lenge regjeringer gir klare signal om hva de ønsker, og politikken er konsistent, skriver IEA i World Energy Outlook 2016.

– Dette understreker det særegne ved olje og gass. Det at feltene tømmes gjør at man må finne nye ressurser for å opprettholde produksjonen. Derfor bør vi i Norge sørge for å ha tilgang på nye arealer for å finne mer, og opprettholde stabile rammevilkår, sier Schjøtt-Pedersen.

Paris-avtalen, som trådte i kraft 4. november, er for øvrig også under press, til tross for bred global støtte. USAs nye president Donald Trump truet i valgkampen med å trekke landet fra avtalen, men det er usikkert hva han vil gjøre når han inntar Det hvite hus.

Forfatterne av IEA-rapporten vil ikke uttale seg om hva som vil skje hvis USA forsøker å trekke seg fra Paris-avtalen.

– Formidabel utfordring

I årets rapport ser IEA på det mest ambisiøse klimamålet i fjorårets Paris-avtale, som trolig ville innebære langt lavere oljeproduksjon frem mot 2040.

Avtalen innebærer nemlig at verden skal forsøke å begrense oppvarmingen til «godt under to grader» fra førindustrielt nivå innen 2100, i stedet for det tidligere målet som skulle begrense oppvarmingen til to grader.

I et slikt scenario øker andelen elektriske biler til 1,5 milliarder, eller tre fjerdedeler av den globale passasjerbilparken, innen 2040, tror IEA.

Saken fortsetter under annonsen.

Produksjonen av fornybar elektrisitet ville også måtte økes med ytterligere 10 prosent, eller 2400 terawattimer, sammenlignet med det allerede ambisiøse 450-scenarioet. Det vil bli krevende.

– Utfordringen er formidabel, skriver byrået.

– Ukjent terreng

Skal man klare å begrense oppvarmingen til bare 1,5 grader, slik Paris-avtalen legger opp til, må bensin og diesel fases ut enda raskere, sier IEA.

– Å gå til 1,5 grader betyr at energisektoren ikke kan slippe ut noe, men har null nettoutslipp i 2040. Det å øke til et mer ambisiøst mål, spesielt til et 1,5-gradersmål, er virkelig ukjent terreng, sier Cozzi.

For å ha 50 prosent sjanse til å holde oppvarmingen under 1,5 grader, må verdens totale karbonbudsjett, altså hvor mye CO2 man kan slippe ut, begrenses til mellom 400 og 450 milliarder tonn CO2, ifølge FNs klimapanel.

Til sammenligning var globale CO2-utslipp i 2014 på 32,2 milliarder tonn.

Med et budsjett på 400 milliarder tonn må energisektorens CO2-utslipp være null sent på 2030-tallet, ifølge IEA. Det vil trolig kreve fjerning av milliarder av tonn CO2 hvert år fra fossile kraftverk og biomasse-kraftverk for lagring under bakken, sier byrået.

I tillegg ville man måtte ha opptil 2,2 milliarder elektriske biler og varebiler på veiene i 2040, sier IEA.

Oljeproduksjonen ville i så fall være på bare 40 millioner fat per dag i 2040, mer enn halvert fra dagens nivå, for bruk i plastproduksjon, luftfart og veitrafikk i områder hvor det ikke er tilgang til bærekraftig biodrivstoff, ifølge IEA.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå